Når jeg onanerer, er det ikke lenger nødvendigvis mannen min jeg tenker på. Det skremmer meg å merke den forandringen. Jeg elsker ham fortsatt. Jeg hadde bare ikke sett for meg at jeg skulle føle meg så langt unna ham mens vi ennå er nygifte.
Jeg er 24 år, og vi har vært gift i halvannet år. Sex har vært vanskelig helt fra starten. Nå har det gått tre måneder uten at vi har hatt noe seksuelt sammen. Det er rart å stå i dette når jeg fortsatt tenker på ekteskapet vårt som nytt. Jeg har ingen lang periode med et godt sexliv som gift å se tilbake på. Dette har vært vanskelig siden vi ble mann og kone.
Det er én ting å savne sex med ham. Det er noe annet å oppdage at jeg ikke automatisk tenker på ham når jeg kjenner lyst. Jeg har fortsatt et seksualliv på egen hånd, men han er ikke lenger en like selvsagt del av fantasiene mine. Jeg vet ikke helt hva som har endret seg. Jeg merker bare at noe jeg før kunne ta for gitt, ikke er like selvfølgelig nå.
Jeg vil ikke la en fantasi avgjøre hva jeg tenker om hele ekteskapet. Det som foregår i hodet mitt når jeg er alene, er ikke en beslutning om hvordan jeg vil leve. Samtidig klarer jeg ikke å avfeie det som ubetydelig når det skjer etter tre måneder uten sex. Det er vanskelig å skille det jeg forestiller meg, fra det jeg savner mellom oss.
Jeg elsker ham, men jeg føler meg ikke elsket lenger. Når jeg setter de to tingene ved siden av hverandre, blir avstanden tydelig. Kjærligheten min til ham gir meg ikke den tryggheten jeg savner i forholdet. At jeg ikke føler meg elsket, betyr heller ikke at jeg vet hva han føler. Jeg kan bare beskrive hvordan jeg har det.
Det gjør det ikke lettere at vi er nygifte. Halvannet år føles tidlig å streve sånn, særlig når dette har vært vanskelig gjennom så mye av ekteskapet allerede. At vi ikke har vært gift lenge, gjør meg ikke mindre ensom.
Jeg er for sjenert til å snakke med familie eller venner om det. Både sexlivet vi ikke har sammen, og tankene mine når jeg er alene, er vanskelige å snakke om. Hvis jeg skal be om støtte, må jeg finne ord for begge deler uten å få det til å høres enklere eller sikrere ut enn det er. Jeg vil kunne si at jeg er redd, uten at det blir stående som hele sannheten om hva jeg føler for ham.
Når jeg er alene med min egen lyst, er det ikke lenger nødvendigvis mannen min jeg ser for meg. Det er den delen jeg er for sjenert til å si høyt.
