Noen ganger har kjæresten min sittet i bilen utenfor huset mitt i en halvtime, kanskje en hel time, når hun sender melding om at hun er framme. Det vet jeg allerede. Jeg har vinduene åpne og hører bilen når hun kommer.
Jeg er 30, hun er 25. Hun kommer på besøk til meg, men det går lang tid fra hun parkerer til hun går inn. Den delen forstår jeg ikke. Hun har kommet helt fram til huset. Likevel har besøket tydeligvis ikke begynt.
Når hun parkerer på den andre siden av gata, kan jeg noen ganger se at hun bruker telefonen. Andre ganger holder hun hånden foran ansiktet eller rister på hodet. Hun ser ikke glad ut. Jeg ser hva hun gjør, men aner ikke hva som ligger bak. Jeg får med meg at noe plager henne, men ikke hva det er.
Spør jeg hvorfor hun er sen, sier hun at det var trafikk, eller gir en annen forklaring. Trafikken kan forklare at turen tok tid. Den forklarer ikke hvorfor hun blir sittende etter at bilen har stanset utenfor. Dermed sitter jeg igjen med det samme ubesvarte spørsmålet.
Jeg tror ikke hun er utro. Jeg prøver ikke å finne ut hvem hun eventuelt snakker med på telefonen. Det som plager meg, er tanken på at hun kanskje må forberede seg på å komme inn og treffe meg. Jeg vet ikke om det er sånn. Men når den jeg vil være sammen med sitter så nær, er det vanskelig å la være å tenke på det.
Kanskje hun vil avslutte en samtale, har hatt en tung dag eller bare trenger litt tid alene før hun skal være sammen med noen. Det kan også handle om oss. Jeg vet ikke hvilken forklaring som stemmer, og det finner jeg ikke ut ved å se henne holde hånden foran ansiktet.
Så kommer hun inn, og jeg merker en anspent stemning. Det er slik jeg opplever de første øyeblikkene sammen, ikke noe hun har forklart. En stund kjenner jeg igjen den samme stemningen som jeg la merke til utenfor.
Etter hvert skifter humøret hennes, og hun virker helt fin. Det er også en del av bildet. Hele besøket er ikke preget av dårlig stemning. Vi kommer forbi den anspente starten, og da blir det enda vanskeligere å forstå hvorfor hun blir sittende i bilen neste gang. Forteller jeg bare om hvordan hun er senere, utelater jeg det som uroer meg. Forteller jeg bare om bilen, får jeg ikke fram at hun endrer seg når hun først er inne.
Jeg vil forstå om hun trenger litt tid for seg selv, eller om hun ikke har lyst til å gå inn til kjæresten sin. Fra der jeg sitter, kan det se helt likt ut. Meldingen sier at hun er framme. Da har hun allerede vært her en stund.
