Vi hadde avtalt brunsj på søndag. Så ble det vinsmaking, og etter hvert så vi på solnedgangen. Jeg hadde foreslått å møtes om morgenen fordi det er da jeg har mest energi. Den holdt visst lenger enn til måltidet.
Jeg var 32 og hadde vært på Hinge en god stund. Jeg fikk dater, så problemet var ikke at ingen ville møte meg. Det var heller alt jeg mente jeg måtte stille opp med når en kvinne først hadde sagt ja.
Middag føltes som en ordentlig innsats. En kveld ute, et skikkelig måltid, en plan som viste at jeg tok det seriøst. Jeg gjorde mye for at kvinnene jeg møtte, skulle like meg. Det fungerte i varierende grad. Utgiftene var det mindre variasjon i.
Det var også en liten detalj jeg hadde oversett: Jeg er et morgenmenneske. Jeg valgte tidspunktet som så riktig ut for en date, framfor tidspunktet da jeg faktisk var mest opplagt. Jeg kunne godt avtale en kveld ute. Det gjorde meg bare ikke til noe kveldsmenneske.
Dermed begynte jeg å foreslå brunsj. Det føltes mer gjennomtenkt enn en kaffe eller en gåtur, men kostet ikke like mye som middagene. Jeg ville fortsatt gjøre en innsats. Jeg ville bare helst være opplagt nok til å ha det hyggelig selv også.
For noen måneder siden matchet jeg med en kvinne som virket lovende, og inviterte henne på søndagsbrunsj. Vi fant tonen med en gang. Vi hadde møttes tidlig og hadde resten av dagen foran oss. Det var god tid til å bli bedre kjent.
Vinsmakingen var ikke med i den opprinnelige planen. Den fant vi på underveis. Det samme gjaldt solnedgangen. Jeg hadde ikke lagt opp et heldagsprogram for å gjøre invitasjonen mer imponerende. Jeg hadde foreslått brunsj. Resten kom fordi vi hadde lyst til å fortsette å være sammen.
Det var annerledes enn å bruke en hel dag på å vente på en middagsdate. Jeg kunne tenke på den lenge før vi i det hele tatt hadde møttes. Hvis den gikk dårlig, hadde mye av dagen allerede gått med til forventninger. En date om morgenen ga mer spillerom: andre planer etterpå hvis vi ikke fant tonen, eller mer tid sammen hvis vi gjorde det.
Jeg tenkte også at det kunne føles tryggere for en kvinne å møte en mann fra en app på dagtid. Om hun faktisk opplevde det slik, kunne jeg ikke vite. For meg var det enda en grunn til at det ga mening å møtes på dagtid.
Kvinnen jeg inviterte på brunsj, er kjæresten min nå.
