Fire ganger denne måneden har jeg prøvd å ta initiativ til sex med forloveden min. Det har ikke blitt noe av. Nå er det ikke bare skuffelsen som gjør vondt. Hvert forsøk får meg til å føle meg mindre attraktiv, og jeg orker snart ikke å prøve igjen.
Vi har vært sammen i to og et halvt år og kjent hverandre i omtrent fem. Jeg liker virkelig å være sammen med ham. Vi trives så godt i hverandres selskap at jeg forstår hva han mener når han sier at han aldri har passet så godt sammen med noen før. Det gode mellom oss er ikke innbilt. Samtidig klarer jeg knapt å huske sist vi hadde sex uten at vi først hadde hatt en vanskelig samtale.
Jeg tror vi har hatt sex tre ganger i år, hvis jeg ikke teller med gangene rett etter at jeg har sagt at jeg ikke kan fortsette slik. Jeg er ikke engang sikker på antallet lenger. Når jeg sier at forholdet ikke fungerer for meg med så lite sex, har vi gjerne sex i løpet av noen dager. Så blir det stille igjen.
Jeg skulle ønske de gangene gjorde meg tryggere. I stedet lurer jeg på om han vil ha meg, eller om det er frykten for å miste forholdet som gjør utslaget. Jeg vet ikke hva han føler. Men når det samme skjer om igjen, kjenner jeg ikke nødvendigvis den nærheten jeg har savnet, selv når vi har sex.
Jeg har alltid strevd med å føle meg attraktiv, selv om jeg vet at jeg regnes som en pen kvinne. Hva andre måtte synes om utseendet mitt, hjelper lite på det som skjer mellom oss. Når jeg prøver å nærme meg mannen jeg har lyst på og ingenting skjer, er det vanskelig å hente fram noen selvtillit.
Derfor er det heller ikke så enkelt som at jeg bare må ta mer initiativ. Jeg prøver jo allerede. Selv når det blir sex etter at jeg har tatt initiativ, kan jeg sitte igjen med en dårligere følelse enn før. Å få sex og å kjenne at han har lyst på meg, har blitt to forskjellige ting.
Etter hvert har dette begynt å prege mer enn sexlivet. Jeg føler at jeg har mistet kontakten med min egen seksuelle side. Også romantisk nærhet kan gjøre meg frustrert, fordi den minner meg om det jeg savner. Jeg merker at frustrasjonen min kanskje skaper enda mer avstand mellom oss. Men det hjelper ikke å forstå det når lysten min samtidig forsvinner.
Hver gang vi snakker om sex, lover han at ting skal bli annerledes. Han sier hvor høyt han elsker meg, og hvor mye forholdet betyr for ham. Jeg tror på at han er dypt forelsket i meg. Nettopp derfor er det så vanskelig å tenke på å gå. Følelsene hans betyr noe for meg. Jeg vet bare ikke hvor lenge løftene kan være nok, når sexlivet stadig blir som før.
Jeg har ingen venner å snakke med om dette, og jeg trengte å få satt ord på det. Jeg føler meg så ofte lite attraktiv nå at det er vanskelig å holde fast ved framtiden jeg så for meg med ham. Jeg ønsket virkelig å gifte meg. Nå klarer jeg ikke engang å se for meg bryllupet vårt.
