Labpartneren min ba meg komme på hybelrommet hennes for å lese. Jeg regnet med at det var det vi skulle gjøre. Vi hadde lest sammen etter undervisningen før. Denne gangen ga hun meg oralsex.
Vi hadde flørtet litt, men ganske forsiktig. Det kom altså ikke helt ut av det blå, men jeg dro heller ikke dit med en forventning om sex. Fram til da hadde lesingen vår faktisk vært lesing.
At det skjedde, overrasket meg. Men det er ikke hele historien. Jeg holder allerede på å bli kjent med en annen jente, og det er noe romantisk på gang. Nå vet jeg ikke om jeg skal fortelle henne om det.
«Vi holder på å bli kjent» høres kanskje ut som en grei beskrivelse av hvor vi står. For meg sier det mest om alt som fortsatt er uavklart. Det forteller meg ikke hva hun forventer å få vite om andre jenter, eller om hun ser det som er mellom oss på samme måte som jeg gjør.
Hvis jeg sier det, kan det hende jeg tar opp noe hun ikke mener jeg skylder henne noen forklaring på. Eller det kan være noe som avgjør om hun vil fortsette å bli kjent med meg. Tier jeg, slipper jeg den samtalen, men hun mangler også en opplysning som kanskje betyr noe for henne. Jeg vet ikke hva hun tenker at vi har sammen.
