Jeg er 22 og har snakket med en fyr på 25 i omtrent sju måneder. Vi har tatt det rolig fordi vi begge har mye å gjøre, og det har vært greit for oss.
Etter en helt forferdelig dag på jobb ringte jeg ham for å få ut litt frustrasjon. Vanligvis ville jeg ringt bestevenninna mi, siden vi jobber på samme sted, men hun var opptatt.
Mens jeg fortalte hva som hadde skjedd, ble jeg så overveldet at jeg begynte å hulke. Han ble stillere og stillere, så jeg spurte om han fortsatt var der. «Jeg har liksom fått ståpikk nå», sa han. Så spurte han om jeg var i humør til å ha sex.
Jeg ringte ikke for å legge opp til noe seksuelt. Jeg hadde hatt en forferdelig dag og trengte at noen hørte på meg. I stedet ble jeg skikkelig ukomfortabel, og skulle ønske jeg aldri hadde ringt.
Jeg har vært ganske avvisende siden, og han har merket det. Jeg vet ikke hvordan jeg skal ta det opp med ham. Jeg skjønner heller ikke hva ved at noen tydelig er fortvilet og søker støtte, kan gjøre en mann seksuelt opphisset. Hvis en mann gråt til meg, ville jeg hatt lyst til å holde rundt ham og få ham til å føle seg trygg. Jeg vet fortsatt ikke helt hva jeg skal gjøre med hvor rar og ubehagelig den samtalen fikk meg til å føle meg.
