Dette var egentlig ikke en forferdelig tilståelse, men mer et eksperiment for meg. Og med “eksperiment” mener jeg mitt eget personlige realityshow, uten kameraer, spydige bekjennelser og tilfeldige gjestestjerner. Det er bare kona mi som vet om den tørre reisen min – mest fordi jeg ikke har tenkt å lyve for henne om at jeg sliter meg gjennom denne halvnøytrale tilværelsen mens hun sitter lykkelig og nipper til et glass vin. Noen må jo bevare freden.
Hvorfor?Hvorfor sluttet jeg å drikke?
La oss avklare en ting: Alkohol var aldri min personlige nemesis. Jeg satt ikke og gråt i hjørnet av en bar klokken tre om natten, og jeg hadde heller ikke en alarmerende samling av “DIY-vinflaskeholdere” Jeg drakk alltid ansvarlig, noe som betyr at jeg holdt meg godt under grensen for å miste bilnøklene eller dumme meg ut med Chakra Bingo.
Så hvorfor slutte?
Eftervirkningene: Alkoholen fikk alt til å føles bra i løpet av kvelden; dagen etter føltes det som om jeg hadde blitt påkjørt av en buss – kjørt av verdens kjedeligste sjåfør. Seriøst, selv uten bakrus følte jeg meg som om jeg opererte på et småbarns energinivå. Jeg begynte å tro at det å ligge på sofaen og se på naturdokumentarer om dovendyr var min nye toppform.
Den sosiale sommerfugleffekten: Folk var så begeistret for hvor “morsom” jeg var når jeg drakk, at jeg begynte å lure på om de forvekslet meg med en piñata. Jeg bestemte meg for at jeg ville være den morsomme, utadvendte personen hele tiden – ikke bare når jeg slurpet i meg mojitoer.
Eksperiment 1: Pinlige sosiale interaksjoner
Jeg begynte mitt store eksperiment med å love å være edru i tre måneder – et edelt korstog, eller så edelt som man kan være når man drikker alkoholfrie drinker i en bar. Jeg fortalte modig alle at jeg ikke drakk. Og gjett hva som skjedde? Folk mistet interessen raskere enn en katt i en hundepark.
Man kunne praktisk talt se de mentale tannhjulene snu seg mens de lette etter samtalemessige fluktruter – “Å, se, der borte står det en potteplante som tydeligvis trenger mer oppmerksomhet. Jeg må gå!”
Så jeg haltet tilbake til drikkevanene mine, overbevist om at jeg var punchlinen i en vits jeg ikke engang hadde hørt.
Eksperiment 2: Kanalisering av min indre Batman
Så fikk jeg et øyeblikk av klarhet, inspirert av ingen ringere enn den mørke ridderen selv. Til tross for sin evige grubling hadde Batman en hemmelig evne til å navigere i sosieteten uten å drikke. Partytrikset hans? Å late som om han var påvirket, samtidig som han holdt hodet klart og hadde et sterkt moralsk kompass. Briljant.
Med denne nye innsikten gikk jeg løs på runde to: tro og vodka (uten vodka). På neste sosiale sammenkomst bestilte jeg min “vodka soda med en skvett limesaft”, men droppet vodkaen, og voila! Øyeblikkelig Batman-vibber.
Jeg simulerte en latter som ingen kunne motstå, selv om den lignet en blanding av en hyene og en blender som ikke fungerte. Jeg danset som en marionett med sammenfiltrede strenger, slo alle de gale taktene og lo høyt som om jeg nettopp hadde funnet ut at terapeuten min var en svindler.
Jeg danset som en marionett med sammenfiltrede strenger
Vett hva? Ingen la merke til at jeg var helt edru! De trodde fortsatt at jeg var festens midtpunkt, og sto rundt meg som om jeg var et slags morsomt fyrtårn – kanskje jeg endelig hadde funnet det ultimate sosiale hacket.
Konklusjon: Å innse min makt
Jeg har ikke drukket alkohol siden, og bortsett fra kona mi er det ingen som vet om min hemmelige identitet som nykter og morsom. Det virker som om våre oppfatninger kan farge virkeligheten vår mer enn en kunstlærer med bind for øynene.
Bunnlinjen? Hvilken type drikke jeg holder i hånden, definerer ikke personligheten min. Hvem skulle trodd det? Det føles som om jeg har skjult verdens best bevarte hemmelighet, bortsett fra at jeg nå må huske at ingen likte å snakke med meg da jeg var edru, noe som får alt til å føles som om jeg lever i en sitcom og venter på at lattersporet skal sette i gang.
Så, skål for mitt edru eventyr! Hvis Batman kan redde Gotham mens han drikker selters, kan jeg helt sikkert overleve et cocktailparty med min egen limetwist – en falsk latter om gangen.
