Bare å skrive ut tittelen på dette innlegget får meg til å føle meg som en basket case, men her går.
Da jeg først møtte kjæresten min, var det umiddelbart tydelig at han er uorganisert og rotete. Han var tydeligvis veldig komfortabel/flau over dette, og jeg er relativt avslappet når det gjelder rot og hauger av ting som bøker og post som hoper seg opp, så jeg så ikke på dette som noe negativt. Han var så søt og omsorgsfull, og vi hadde virkelig kontakt om alt.
På en merkelig måte føles det betryggende for meg når jeg går inn i noens hjem og ser litt rot. Det er som om jeg kan se sporene av hvordan de har hatt det i løpet av dagen/uken, og det føles veldig menneskelig. Kanskje det er rart, men samme det. Selv har jeg en ukentlig vedlikeholdsrengjøringsplan som jeg holder meg til (f.eks. vaske badet på torsdager, ta klesvasken på tirsdager osv.), og jeg prøver å bruke 15-20 minutter i begynnelsen eller slutten av hver dag på å sørge for at tingene er tilbake på plass, at oppvasken er tatt osv. Dette er et enkelt system som fungerer for meg. Vi hadde så mange diskusjoner om dette før vi flyttet sammen, så jeg trodde vi var enige: Gjør ditt beste for å rydde opp etter deg selv; vi er sammen om dette som partnere og kan hjelpe hverandre etter behov; et hus skal se bebodd ut, og det er greit at det blir litt rotete og uoversiktlig fra tid til annen. Dessuten liker jeg å vaske klær, så jeg sa ja til å ta det ansvaret 100 %. Vi ble enige om at vi skulle delegere bestemte oppgaver om nødvendig
Så skjedde det noe merkelig da vi faktisk flyttet sammen. Plutselig har han en veldig høy standard for rengjøring som han ikke er villig til å holde seg til i det hele tatt. Huset er et vrak, og jeg har raskt lært at hvis jeg ikke rydder, så blir det ikke ryddet. Kjøkkenbenken er så full av søppel at jeg ikke engang klarer å legge fra meg et skjærebrett. Sofaen er noen ganger så full av søppel at jeg ikke engang klarer å sette meg ned. Det er ille, og ærlig talt, det er overveldende. Dette er et rot langt utover det jeg noen gang var vitne til hjemme hos ham før vi flyttet sammen.
Det verste er at han blir sint på meg for ting som å la en tom brusboks stå på benken, glemme å rengjøre en gryte når jeg vasker opp, eller glemme den lille plasthetten til barberbladet i dusjen. Samtidig er disse småtingene som små prikker i det havet av skitt og ødeleggelser han alltid setter i gang i hele huset. Han sier at jeg “mangler initiativ” og at jeg ikke bare ser hva som må gjøres og gjør det, men sannheten er at hvis jeg gjorde alt som må gjøres, ville jeg løpt rundt som en stuepike hele dagen (i tillegg til fulltidsjobben min) for å rydde opp i rot jeg ikke lager. Jeg kan være støttende og rydde opp her og der, som vi ble enige om å gjøre for hverandre når ting går skeis, men dette er virkelig ekstremt
Når jeg prøver å forklare ham dette (og spør hvorfor han ikke bare ser og gjør det som må gjøres), sier han at jeg går i forsvarsposisjon og ikke tar ansvar. Jeg har prøvd å lage en liste over gjøremål vi kan ta ansvar for hver for oss, men han nekter å følge noen form for tidsplan. Jeg er helt på bærtur og føler at jeg har blitt utsatt for et forferdelig triks. Har jeg satt meg opp for å mislykkes på en eller annen måte? Er det noe av det jeg har beskrevet, som tyder på at jeg ikke har klart å kommunisere effektivt?
Insiktsfulle råd
Denne situasjonen kan føles isolerende, men det er viktig å huske at du ikke er alene. Mange par opplever lignende utfordringer. Her er noen gjennomtenkte strategier for å løse dette dilemmaet:
Åpen og ærlig kommunikasjon: Sett av tid til å sette dere ned (uten distraksjoner) og diskutere hvordan dere begge ser for dere et delt boareal. Dette handler ikke bare om rengjøring; det handler om å uttrykke følelser og finne en felles forståelse
Gå gjennom avtalene deres på nytt: Gå gjennom den første samtalen om renhold og gjenopprett forpliktelsene deres. Hvis han føler seg overveldet av rengjøringen, spør hva han synes er vanskelig, og samarbeid om en plan som føles rettferdig
Lag en visuell plan: Noen ganger kan et visuelt hjelpemiddel bidra til å tydeliggjøre oppgavene. Prøv et gjøremålskart eller en delt app som lar dere begge holde oversikt over små daglige oppgaver og større ukentlige gjøremål
Feir fremgangen din: Anerkjenn når oppgaver er fullført, uansett hvor små de er. Positiv bekreftelse kan ha stor betydning for motivasjonen og skape et støttende miljø.
Vær tålmodig: Endring tar tid. Gi rom for justeringer og erfaringer med å lære etter hvert som dere begge tilpasser dere den nye boformen.
Til syvende og sist er det viktig å prioritere kjærligheten og tilknytningen dere har fremfor det midlertidige rotet. Med tålmodighet og samarbeid kan dere finne en balanse som tar hensyn til begges behov.
