Første date gikk godt. Samtalen fløt, kjemien var der, og middagen hadde den lovende følelsen av at dette kunne bli mer enn én hyggelig kveld. Før desserten kom, spurte han om de skulle møtes igjen. Ved bilene delte de et kort kyss. Så dro de hver sin vei.
Omtrent fem minutter senere kom meldingen: Ville hun komme hjem til ham for vin og prat?
Det er et ganske raskt skifte fra «vi ses igjen» til «vil du bli med hjem». Ikke nødvendigvis et avslørende skifte, men nok til å få den fine kvelden til å se litt annerledes ut i ettertid. Invitasjonen overrasket og skuffet henne. Hun svarte ikke på den.
Rundt en halvtime senere skrev han igjen. Han var usikker på om hun hadde fått den første meldingen, måtte tidlig opp på jobb og skulle legge seg. Han gledet seg til neste date. Hun svarte at hun også så fram til den, og takket for kvelden.
Her stopper historien, i hvert fall slik den er fortalt. Ingen vet om daten nummer to fant sted, eller om hun senere fortalte ham hvordan invitasjonen hadde landet.
Det er lett å gjøre meldingen til en fasit: Han ville bare én ting, eller han mente ikke noe spesielt med den. Men invitasjonen alene beviser ingen av delene. Vin og prat hjemme hos noen kan være en ganske tydelig invitasjon til mer nærhet; det kan også være ment som nettopp vin og prat. At tidspunktet og rammene kjentes feil for henne, gjør ikke motivet hans sikkert. Og at motivet er uklart, gjør ikke reaksjonen hennes mindre reell.
Kanskje er det nettopp derfor en slik melding kan endre tonen i en kveld som ellers virket lovende. Den kommer etter at begge har reist, da den andre ikke lenger står ved siden av deg, men lyser opp på telefonen. En invitasjon som kunne ha vært lett å avklare ansikt til ansikt, må nå tolkes gjennom noen få ord og et tidspunkt. Tekstmeldinger er ikke alltid kjent for sin evne til å bære nyanser elegant.
I kommentarene spriker tolkningene. Noen vil se invitasjonen som for framoverlent eller som et tegn på at de to ønsker forskjellig tempo. Andre mener den er tvetydig, og at mer avgjørende informasjon ville vært hvordan han forholdt seg til et tydelig nei. Men her forteller hun ikke at hun ga ham et direkte avslag på invitasjonen, så det finnes ingen slik reaksjon å vurdere.
Hun hadde allerede sagt ja til tanken på en ny date. Det betyr ikke at hun må ha følt seg komfortabel med akkurat denne invitasjonen, på akkurat dette tidspunktet. Hva han mente, og hva som skjedde videre, står åpent. Det gjør ikke ubehaget hennes til en gåte som må løses før det kan tas på alvor.
