Da jeg møtte henne for å gå en tur, hadde jeg med en pose frysetørkede godbiter av okselever til Katie, den lille puddelen hennes. Jeg hadde planlagt å gi henne godbitene på slutten av turen. De dukket altså ikke opp ved en tilfeldighet akkurat idet hunden viste seg å være sjarmerende.
Vi gikk i omtrent en time. Jeg tilbød meg å plukke opp etter Katie og løpe tilbake til startpunktet for å kaste posen, så hun slapp å bære den. Vi spøkte sammen, hadde en god samtale og så ut til å ha mye til felles. Jeg var veldig tiltrukket av henne, så jeg fulgte nok med på hvert lille tegn med den samme konsentrasjonen jeg vanligvis bruker på viktige veiskilt.
Da turen var over, ga jeg Katie godbitene. Hun lot meg mate hunden. Etterpå utvekslet vi telefonnumre. Jeg spurte om jeg kunne få en klem, og hun sa ja. Hun ga meg til og med et kompliment for den. Så spurte jeg om en klem til, og hun sa ja til den også.
På vei hjem begynte jeg likevel å gruble på om jeg hadde vært for pågående, eller om hun kanskje ikke var interessert. Hjernen min hadde tydeligvis ikke fått beskjed om at gåturen var ferdig.
Mens jeg skrev en oppdatering, fikk jeg en melding fra henne. Hun skrev at hun hadde hatt det hyggelig, spøkte med at ingen av oss var blitt drept, og inviterte meg med på konsert på fredag. Jeg takket ja.
Det er fort gjort å gjøre én liten gest til hele forklaringen på at en date gikk bra. Men jeg vet ikke om godbitene hadde noe med invitasjonen å gjøre, eller hvilket øyeblikk som eventuelt fikk møtet til å føles gjensidig. Jeg kan bare fortelle hva som skjedde fra mitt ståsted. Jeg spurte før hver klem, og hun sa ja begge gangene. Små hensyn kan gjøre en situasjon hyggeligere, men de er ingen sikker oppskrift på at noen blir interessert. En godbit er tross alt først og fremst en godbit.
Jeg hadde altså takket ja til konserten på fredag. Dagen etter var jeg fortsatt nervøs for den kommende daten. Planen var å være meg selv og prøve å ikke gruble for mye. Det siste viste seg å være den mest ambisiøse delen.
Kort refleksjon: Det fine med små, gjennomtenkte handlinger er ikke at de garanterer et bestemt utfall, men at de kan gjøre et møte litt hyggeligere. Og når det gjelder fysisk nærhet, er det bedre å spørre enn å gjette. Et ja til én klem betyr ikke automatisk ja til den neste.
