Han luftet tanken om sex på panseret av en bil. Jeg syntes det hørtes fristende ut, så lenge vi slapp å bli arrestert og panseret ikke var varmt. Da trakk han seg straks. Jeg hadde trodd jeg var med på flørten. Plutselig lurte jeg på om jeg hadde vært litt for entusiastisk.
Jeg er 27, han er 39, og vi holder fortsatt på å bli kjent. Vi har begynt å snakke om hva vi liker i senga, uten at vi har blitt et par ennå. Jeg har alltid falt for eldre menn. Jeg hadde visst tatt for gitt at alder og erfaring fra lange forhold gjør det lettere å snakke om sex. Med ham er det ikke helt sånn.
Det var han som spurte hva jeg liker. Jeg svarte ærlig om sexleketøy, å bli bundet, ulike roller og å prøve noe utover det vanlige. For meg er det naturlig å kunne snakke om sånt med en mann jeg er tiltrukket av. Jeg ramset ikke opp krav han måtte oppfylle. Han ville vite hva jeg liker, og jeg så ingen grunn til å pynte på svaret.
Selv forteller han langt mindre. Han har nevnt kamera og sex utendørs, men ellers holder han ganske mye igjen. Det er ikke noe galt i å like andre ting enn meg. Jeg blir bare usikker når han spør meg, men er så forsiktig med å fortelle om sine egne ønsker. Da han trakk seg etter forslaget om bilpanseret, ble jeg sittende igjen med spørsmålet om hva slags svar han egentlig ønsket.
Jeg vet at han synes jeg er attraktiv. Om åpenheten min skremmer ham, om han trenger mer tid, eller om vi bare har ulik smak, vet jeg ikke. Jeg vet heller ikke om han har prøvd å bli sammen med en som er så mye yngre før. Aldersforskjellen kan spille inn, men han har ikke sagt at den gjør det. At han har hatt lange forhold, forteller meg heller ikke hva han ønsker med meg.
Jeg vil ikke presse ham til å være mer eventyrlysten fordi jeg hadde noen forventninger til eldre menn. At han sier mindre, betyr ikke at han har mindre erfaring. Og det går an å like en fantasi uten å ville gjennomføre den. Han må kunne ha sine grenser uten at det betyr at det er noe galt med noen av oss.
Det er min egen åpenhet jeg ikke helt vet hva jeg skal gjøre med. Jeg kunne fortalt mindre mens vi blir tryggere på hverandre. Samtidig føles det rart å holde tilbake når han selv spør. Jeg vil ikke skremme ham bort, men heller ikke skjule det som tenner meg. Vi har fortsatt bare begynt å bli kjent. Jeg prøver å finne ut hvor mye jeg skal fortelle neste gang han spør.
