Jeg får ikke meldingen om at alder bare er et tall ut av hodet. Det var en kvinnelig kollega som skrev det til mannen min på WhatsApp. I den samme samtalen hadde de delt en video og ertet hverandre, og hun hadde slettet en melding. Han spurte hva hun hadde slettet. Det lurte jeg også på.
Jeg hadde gått gjennom telefonen hans. Det er jeg ikke stolt av, og jeg vet at jeg må innrømme det hvis jeg skal spørre ham om det jeg fant. Men jeg hadde en dårlig magefølelse som ikke ville slippe taket. Han hadde sviktet meg før, og det preget hvordan jeg leste meldingene.
Det begynte 22. oktober, rundt klokken 18.50. Hun sendte ham en TikTok-video av folk som lagde mat og vasket. Han svarte med latteremojier og skrev at videoen beskrev det perfekt. Så skrev hun «Ja, det skulle du ønske» og «Alder er bare et tall». Etterpå slettet hun en melding.
Han svarte at han visste det, at han alltid sa det selv, og spurte: «Hva slettet du, madam?» Disse meldingene var fra rundt åtte den kvelden. Han var hjemme sammen med meg mens han skrev med henne.
Jeg vet ikke hva videoen betydde for dem, eller hvorfor hun tok opp alder. Det kan hende jeg ville lest ordene annerledes om jeg visste mer. Men ertingen og den slettede meldingen fikk meg til å lure på om de flørtet. Det var ikke det at han hadde en kvinnelig kollega som plaget meg. Det var hvor fortrolige de virket.
Neste morgen hadde han tatt kontakt igjen, klokken 06.07. Han skrev at han ikke ville dra ut i regnet. Klokken 06.59 svarte hun med en lenke til en sang som het «Rain». Senere den dagen hadde de også en telefonsamtale på elleve minutter. Det hadde skjedd noe på jobb, så jeg antok at de snakket om det. Hva de faktisk sa, vet jeg ikke.
At han tok kontakt igjen så tidlig neste morgen, gjorde meg også urolig. Han pleier ikke å sende private meldinger til kvinnelige kolleger. Denne gangen var det han som startet en hverdagslig prat om været, og jeg begynte å lure på hvor mye de ellers delte med hverandre.
Så vidt jeg vet, har han aldri vært fysisk utro. Meldingene beviser heller ikke at han har vært det. Likevel gjør det tidligere tillitsbruddet at jeg ikke bare kan avfeie uroen som en reaksjon på noen uskyldige ord. Nå tviler jeg på ekteskapet vårt, uten å vite om jeg har lest vanlig kollegaprat eller flørting han vet ville såret meg.
Skal jeg spørre ham, må jeg først fortelle at jeg sjekket telefonen hans. Jeg kan ta ansvar for det uten å late som om det jeg leste, ikke gjorde meg urolig. Jeg har ennå ikke funnet ut hvordan jeg skal begynne den samtalen. Jeg må innrømme noe vanskelig, og samtidig trenger jeg at han forklarer meldingene.
