Jeg satt der med et vinglass i hånden da hun forklarte hvorfor hun hadde invitert meg hjem. Hun ville legge ut en story som eksen skulle se. Jeg hadde trodd at det var meg hun var interessert i. Det viste seg at jeg bare trengte å være synlig.
Vi hadde matchet på Tinder måneden før. Jeg var 28, hun hadde en morsom profil, og i fire dager gikk meldingene lett mellom oss. Vi flørtet. Da hun foreslo å møtes for en drink på fredag, takket jeg ja. Så langt virket dette som en ganske lovende bruk av en kveld.
Jeg kom et kvarter før tiden. Hun kom tjue minutter for sent. Det kunne jeg fint ha levd med, men de neste førti minuttene snakket hun om eksen sin. Jeg hadde satt av kvelden til å bli kjent med henne.
Hun fortalte at han hadde vært den store kjærligheten, samtidig som forholdet hadde vært giftig. Hun var ikke over ham og sjekket fortsatt Instagram-profilen hans. Jeg nikket, smilte og stilte spørsmål. Hvis målet var å bli godt kjent med eksen hennes, gikk daten aldeles utmerket.
Etter omtrent tre kvarter sa hun at jeg var god til å lytte. Det hadde eksen aldri vært. Så rakte hun hånden over bordet, tok min og spurte om jeg ville bli med henne hjem.
Jeg hadde fått nok informasjon til å være skeptisk. Likevel håpet jeg at invitasjonen betydde at hun var tiltrukket av meg, og at vi kanskje kom til å ha sex. Litt ensomhet, litt håp og hånden hennes rundt min gjorde sitt. Jeg sa ja.
Hjemme hos henne skjenket hun vin og satte på musikk. Så forsvant hun på badet og ble borte i det som føltes som en evighet. Da hun kom ut, hadde hun på seg en stor hettegenser som så ut til å tilhøre en mann.
Da kom forklaringen. Hun prøvde å gjøre eksen sjalu. Han var med i gruppechatten. Kunne jeg bare sitte i sofaen og se ut som om vi tilbrakte kvelden sammen, mens hun la ut en story?
Jeg brukte omtrent tre sekunder på å forstå det. Dette var ikke noe som hadde gått galt underveis. Det var hele grunnen til at hun hadde invitert meg. Jeg hadde tolket vinen og musikken som en fortsettelse på daten. Hun trengte noen i bakgrunnen.
Jeg reiste meg og tok jakken. På et eller annet vis klarte jeg å si at jeg håpet algoritmen ville behandle oss begge litt bedre. Så gikk jeg.
Hun la ut storyen likevel. Der var jeg i bakgrunnen med et vinglass, som et slags bevismateriale i et brudd jeg ikke hadde noe med å gjøre. Jeg hadde kommet meg ut av leiligheten, men ikke ut av innlegget.
På vei hjem fjernet jeg matchen og sluttet å følge henne. Jeg var egentlig ikke særlig sint, bare flau og lei meg. Hjemme bestilte jeg thaimat og satte på en serie. To episoder senere hadde jeg fortsatt knapt fått med meg hva som skjedde.
