En uke etter at vi hadde sex, sendte jeg ham en melding og spurte om vi skulle møtes. Vi var venner fra før og lå allerede sammen, så jeg syntes ikke det var noe stort å spørre om. Han svarte ikke. Det som skulle være så avslappet, ga meg plutselig mye å gruble på.
Jeg vil ikke bli kjæresten hans. Det er jeg helt sikker på. Likevel tar jeg meg i å tenke at jeg kanskje ikke har lov til å bli så irritert når jeg ikke ønsker noe forhold. Jeg venter ikke på en kjærlighetserklæring. Jeg ventet på et svar fra en mann som hadde gjort seg ganske godt kjent hjemme hos meg.
Vi har vært venner en stund, og vi har gjort mer enn å ha sex. Vi har gått ut og tatt et glass og spist middag sammen. Han har luftet hunden min, dusjet hos meg og latt noen av tingene sine bli liggende der. Hver for seg er ikke disse tingene så oppsiktsvekkende. Men til sammen gjør de det rart at han ikke engang svarte da jeg spurte om vi skulle treffes. Han var en del av hverdagen min, selv om han ikke var kjæresten min.
Jeg tror ikke at en tur med hunden betyr at vi i all hemmelighet var på vei inn i et forhold. Ingen hadde lovet noe felles liv. Men når vi kunne gå ut og spise sammen, regnet jeg med at det også gikk an å svare på en invitasjon. Et svar på en melding hadde jeg ikke regnet som et skritt mot å bli kjærester.
Det er tre uker siden sist vi lå sammen. Den første uka etterpå hørte jeg ingenting. Så tok jeg kontakt, uten å få svar. Jeg satt igjen med følelsen av at vi hadde hatt det fint sammen, men at jeg etterpå ikke var verdt en liten tilbakemelding. Jeg mister lysten når jeg føler at en mann bare er interessert i meg mens vi har sex.
Da han endelig tok kontakt, syntes jeg det han skrev, var bare tull. Jeg vet ikke hva som foregikk hos ham mens han var taus. Meldingen endret uansett ikke følelsen av å ha blitt oversett. Jeg ble ikke glad for å høre fra ham, og hadde ikke lyst til å fortsette som om ingenting hadde skjedd.
Nå vet jeg ikke om jeg skal la meldingen hans stå ubesvart eller be ham dra til helvete. Jeg tenker ikke på en lang samtale om hvor dette skal ende. Jeg har bare lyst til å si tydelig fra om hvor dum jeg følte meg som forventet litt omtanke. Og så er det vennskapet. Det var ikke bare sexen som gjorde at vi møttes. Jeg trodde ikke det betydde at vi skulle være fremmede mellom hver gang vi lå sammen.
Hadde jeg knapt kjent ham, ville jeg kanskje hatt andre forventninger. Her er det snakk om en venn som har hatt tingene sine liggende hjemme hos meg. Jeg har ennå ikke bestemt meg for om jeg skal svare ham. Akkurat nå har jeg mest lyst til å kaste alt han har liggende her.
