Tre dager etter at jeg spurte om vi skulle date bare hverandre, lå jeg i senga og tenkte på halloween. Hun jeg hadde datet, var i Madrid den helgen. Hun skulle feire som singel, akkurat slik hun hadde sagt at hun ville fortsette å være.
Jeg visste ikke om hun kom til å møte en annen mann. At hun var på tur, betydde ikke at noe sånt skulle skje. Det som plaget meg, var at jeg fortsatt vurderte å vente, selv om hun allerede hadde svart på det jeg lurte på.
Vi hadde holdt på i seks uker. Vi møttes to ganger i uka, snakket sammen hver dag og hadde daglige videosamtaler. Vi hadde bestilt et sted på Airbnb, møtt hverandres venner og blitt en del av hverandres hverdag. Vi hadde kjælenavn på hverandre. Det var blitt naturlig å være nær hverandre, både fysisk og følelsesmessig. Seks uker høres kanskje lite ut, men vi hadde rukket mye.
Derfor tok jeg opp spørsmålet om eksklusivitet. Jeg var ikke komfortabel med å fortsette uten å vite om vi begge hadde bestemt oss for å la være å date andre. Jeg hadde så lyst på henne. Jo nærmere vi kom hverandre, desto vanskeligere ble det å utsette den samtalen.
Hun ville gjerne fortsette å treffe meg. Samtidig ville hun verken være eksklusiv eller ha ansvaret hun forbandt med å ha kjæreste. Det var vondt å høre begge deler på en gang. Jeg kunne klamre meg til at hun likte det vi hadde, fordi jeg så gjerne ville bli. Men det hun sa nei til, var også en del av svaret.
Jeg sa at vi da sannsynligvis måtte slutte å møtes. Hun ba meg vente noen dager, så vi kunne snakke om det igjen. Jeg lot det ligge. Så gikk de tre dagene fram til den kvelden da jeg begynte å tenke på hva jeg skulle gjøre.
Jeg kunne gi henne mer tid, men ingen hadde lovet at hun ville ønske noe annet da. Jeg kunne forsøke å overtale henne, men et ja hun egentlig ikke ønsket å gi, ville heller ikke være det jeg trengte. Å fortsette og late som jeg var fornøyd, var kanskje den enkleste måten å få beholde henne på. Jeg visste bare ikke hvordan jeg skulle orke det i lengden.
Dagen etter sendte jeg en melding. Jeg skrev at jeg hadde forstått at hun ikke ønsket å være eksklusiv. Jeg kunne forstå grunnene hennes uten å ville fortsette på de vilkårene. Jeg fortalte hvor sterkt jeg ønsket å være sammen med henne, og hvor fint vi hadde hatt det. Så skrev jeg at jeg ville avslutte.
Det kom flere meldinger fram og tilbake. Hun var lei seg og sa at hun ikke ville at vi skulle slutte å treffes. Likevel var hun ikke klar for å forplikte seg. Jeg gjorde det tydelig at dette ikke var et nytt forsøk på å forhandle. Avgjørelsen sto fast. Jeg hadde fortsatt lyst til å være sammen med henne.
