En uke etter at vi møttes i et lite middagsselskap, fant jeg ham på Instagram og sendte en følgeforespørsel. Noen timer senere hadde han fortsatt ikke godtatt den. Det var overraskende mye usikkerhet å få ut av ett tastetrykk.
Under middagen var det enklere. Vi hadde aldri møttes før, men ble sittende og snakke i tretti–førti minutter. Praten gikk lett, og begge virket interessert i å fortsette. Jeg syntes han var tiltrekkende. Jeg fikk også en følelse av at interessen kanskje gikk begge veier.
Han så ut til å vie meg mer oppmerksomhet enn vennene han hadde kommet sammen med, og den andre kvinnen som også møtte ham for første gang. Det la jeg merke til. Ingen hadde erklært sin kjærlighet, men det ble plutselig litt mer irriterende at jeg måtte gå tidlig.
Jeg dro før de andre uten at vi hadde utvekslet nummer eller lagt hverandre til på sosiale medier. Jeg satt igjen med en fin samtale og fornavnet hans. Hyggelig å tenke tilbake på. Litt tynt som grunnlag for å avtale neste møte.
Til slutt fant jeg den private Instagram-profilen hans. En følgeforespørsel virket som et passe lite første skritt. Nå prøver jeg å huske at noen timer ikke er spesielt lenge, selv om jeg har fått sansen for ham. Han har få innlegg, så kanskje han sjelden er innom. Jeg vet ikke om han har sett forespørselen, langt mindre hva han tenker om den. Appen har ikke gitt meg flere opplysninger.
Det finnes derimot en person som kanskje vet mer: den felles vennen vår. Jeg vurderer å si at jeg likte å snakke med ham, og spørre om vennen kan hjelpe oss å få kontakt igjen. Først og fremst vil jeg gjerne vite om han er singel. En ganske vesentlig detalj før jeg blir enda mer interessert i en mann jeg bare kjente fornavnet på.
Det som holder meg igjen, er at noen andre da må få vite at jeg liker ham. Jeg kan se for meg at en venn ordner det helt uanstrengt. Men det kan også bli pinlig hvis han får høre at jeg liker ham, før vi har fått snakket sammen igjen. Jeg har ikke spurt ennå, og vet ikke hvordan han ville tatt det. Jeg vil gjerne snakke med ham igjen, helst uten å involvere hele vennegjengen.
Og så er det alderen. Jeg er tretti og vil helst date menn mellom tjuesju og trettitre. Han så yngre ut enn meg, men det sier jo ikke særlig mye. Han kan være tjueåtte. Han kan være tjueén. Han er voksen uansett, men for meg er det stor forskjell på de to aldrene. Jeg vil verken date eller bli venn med en mann som er så ung.
Hvis jeg spør vennen vår, handler det derfor om mer enn å slippe å vente på Instagram. Jeg vil vite om det i det hele tatt er aktuelt å date ham. Det vil jeg helst vite før noen legger inn et godt ord for meg.
Foreløpig har jeg ikke tatt kontakt med vennen vår. Et sted mellom en veldig hyggelig halvtimes prat og en privat Instagram-profil fikk jeg sansen for en mann. Jeg vet fortsatt ikke om han er singel, eller hvor gammel han er.
