Jeg slo på en gammel iPhone fordi jeg ikke visste om den tilhørte meg eller kjæresten min. Den var hennes. Så dukket det opp et varsel fra en venninne. Hun nevnte en mann jeg hadde vært usikker på lenge.
Jeg åpnet samtalen og leste videre, selv om jeg visste at jeg ikke hadde rett til det. Nå sitter jeg med ting jeg ikke får ut av hodet, og spørsmål meldingene ikke gir svar på. Kjæresten min er på reise. Hun kommer hjem om to dager.
Jeg er 29, hun er 27, og vi har vært sammen i to og et halvt år. Nylig flyttet vi sammen. Hun sier at jeg er hennes livs kjærlighet, og at hun er takknemlig for å ha meg. Fram til dette trodde jeg på det hun sa om oss.
Mannen venninnen nevnte, var en hun tidligere hadde hatt et uforpliktende seksuelt forhold til. Jeg hadde reagert på at forklaringen hennes om når de sist hadde sex, forandret seg flere ganger. Til slutt valgte jeg å stole på henne. Jeg fikk aldri et svar som fjernet all tvil, men jeg ville ikke behandle magefølelsen min som et bevis.
Meldingene tyder på at de fortsatt hadde sex den første måneden vi datet, mindre enn et døgn før hun og jeg lå sammen for første gang. Det gjør vondt å lese. Men å begynne å date er ikke det samme som å avtale at vi bare skal være med hverandre. Om hun fortsatte å ligge med ham etter den avtalen, vet jeg ikke. Jeg vil ikke slå det fast bare fordi jeg er såret.
Hun hadde også skrevet til venninnen om hvor godt hun likte sexen med ham, og om ting hun hadde lyst til å gjøre med ham. Jeg begynte å sammenligne det med sexlivet vårt. Hun så ut til å ønske ting med ham som jeg må spørre om i vårt forhold. Den sammenligningen gjør vondt.
Andre meldinger var sendt mens hun og jeg var sammen. Der skrev hun at hun hadde dummet seg ut, og at jeg ville slå opp hvis jeg fikk vite hva som hadde skjedd. Jeg vet ikke nøyaktig hva hun siktet til i alle disse meldingene. De gir meg ikke hele historien om hva hun holdt skjult.
Lenge lurte jeg på om jeg bare var usikker. Nå tenker jeg annerledes om alle gangene forklaringen hennes endret seg. Jeg vil vite hva hun har holdt skjult, men jeg vet også at jeg fant meldingene ved å gå gjennom private samtaler. Det var galt å lese dem. Det jeg fant, blir likevel ikke borte av at jeg innrømmer det.
Vi har nettopp flyttet sammen, så livene våre er allerede flettet inn i hverandre. Likevel vurderer jeg alvorlig å gjøre det slutt. Jeg har ikke engang hørt hennes forklaring ennå, men akkurat nå vet jeg ikke hvordan jeg skal kunne stole på henne igjen.
Når hun kommer hjem om to dager, vil jeg spørre om forklaringene, meldingene og om hun fortsatte å ligge med ham etter at vi avtalte å være eksklusive. Den samtalen har vi ikke hatt ennå.
