Jeg hadde endelig sagt at jeg begynte å like henne. Svaret inneholdt et tall jeg slett ikke var forberedt på: 32. Selv er jeg 23. Fram til da hadde jeg tatt det for gitt at vi var omtrent jevngamle, uten å ha spurt.
Vi hadde møttes ganske nylig og snakket sammen en stund. Jeg syntes hun var pen, likte humoren hennes og trivdes med å prate med henne. Jeg hadde plassert henne et sted mellom 23 og 25. Et nokså presist anslag, med tanke på hvor lite jeg faktisk visste.
Hun ser veldig ung ut i mine øyne, også ansikt til ansikt. Måten hun skrev meldinger og tullet på, gjorde heller ikke at jeg tenkte på noen aldersforskjell. Det føltes kjent og uanstrengt. Dermed hadde gjetningen min etter hvert blitt til noe jeg mente å vite. Fødselsåret hennes hadde likevel ikke vært oppe til diskusjon.
Til slutt ville jeg være litt tydeligere. Jeg fortalte at jeg begynte å like henne, og at jeg hadde lyst til å bli bedre kjent. Jeg ville også vite om hun kunne være interessert. Ingen voldsom kjærlighetserklæring. Jeg ville bare få sagt rett ut at jeg var interessert.
Jeg ventet å få vite om hun likte meg tilbake. I stedet fikk jeg vite at hun var 32. Hun lurte på hvordan det kunne være mulig, og håpet jeg spøkte. Det gjorde jeg ikke. Mens jeg hadde gått og lurt på hvordan jeg skulle si at jeg likte henne, hadde ingen av oss kommet på å spørre den andre om alderen.
Plutselig satt jeg med et regnestykke jeg ikke hadde ventet å trenge. Ni år. Jeg kunne godt telle en gang til, men vi kom ikke til å bli jevngamle av den grunn.
Det betyr ikke at interessen forsvant. Jeg synes fortsatt hun er attraktiv, jeg føler meg avslappet sammen med henne, og jeg vil gjerne vite mer om henne. Ingenting av det jeg likte før svaret hennes, har blitt borte. Men jeg hadde heller ikke rukket å tenke gjennom hvordan det ville være å date en kvinne på 32. Jeg trodde jeg viste interesse for en på min egen alder.
Det er også noe litt sosialt klønete ved henne som jeg ikke helt har fått tak på. Det er mitt inntrykk, ikke en fasit på hvordan hun er. Det har uansett ikke hindret meg i å føle meg vel sammen med henne. Hun virker interessant. Det var jo derfor jeg ville bli bedre kjent.
Hva hun tenker om interessen min, vet jeg fortsatt ikke, bortsett fra at hun ble overrasket. Jeg fikk ikke noe tydelig ja eller nei. Nå lurer jeg både på om hun vil at dette skal bli til noe, og på hva jeg selv synes om aldersforskjellen jeg nettopp fikk vite om.
