Jeg søkte ham opp for å føle meg litt tryggere før vi skulle spise middag sammen. Etterpå satt jeg og lurte på om jeg kunne være like gammel som moren hans. Det var mer hoderegning enn jeg hadde regnet med da jeg takket ja.
Vi hadde møttes på et sosialt arrangement kvelden før. Praten gikk veldig fint, og han spurte om vi skulle spise middag sammen en dag denne uken. Jeg sa ja. Han så ut til å være midt i trettiårene. Selv er jeg 45. Den forskjellen kunne jeg forholde meg til uten større dramatikk.
På Instagram hadde han oppgitt når han var ferdig med videregående og college. Hvis jeg har regnet riktig, er han rundt 25. Da jeg først begynte å se etter, kunne jeg se det på ham også. Jeg hadde tydeligvis lagt på ti år helt på egen hånd.
Han har ikke fortalt meg hvor gammel han er. Foreløpig er dette altså mitt regnestykke, ikke en alder han har bekreftet. Likevel var det noe annet å tenke på tjue års forskjell enn ti. Hadde jeg visst det da vi møttes, ville jeg ikke ha takket ja. Da ville jeg ha hengt meg opp i alderen før jeg rakk å bli interessert i ham gjennom samtalen.
Men samtalen har vi allerede hatt. Jeg likte den, og årstallene på profilen hans gjør ham ikke mindre hyggelig å snakke med i ettertid. Jeg har fortsatt lyst til å møte ham igjen. Det passer litt dårlig med at jeg samtidig mener jeg ville ha sagt nei.
Så er det min alder. Folk tror ofte jeg er i trettiårene til jeg forteller hvor gammel jeg faktisk er. Jeg sier ikke det for å skryte. Akkurat nå kan det bety at han også har bommet på alderen. Det er mulig vi har vært omtrent like treffsikre, bare i hver vår retning.
Jeg vet ikke om han vet at jeg er 45, eller om det ville spilt noen rolle for ham. Kanskje er det bare jeg som har fått meg en overraskelse. Han har invitert meg på middag. Det er jeg som har fått moren hans inn i bildet.
Det jeg ikke har lyst til, er å sende en melding der jeg opplyser at jeg er 45 og spør om det er greit for ham. Da høres alderen min plutselig ut som noe som må godkjennes på forhånd. Samtidig vil jeg ikke sitte overfor ham under middagen og lure på om vi begge har tatt feil av den andres alder.
Middagen ligger fortsatt foran oss. Jeg har fortsatt lyst til å gå. Jeg vet hvor gammel jeg er, har gjettet på hvor gammel han er, og har fremdeles svært lite lyst til å sende den meldingen.
