Etter daten fortalte hun at servitøren hadde sendt henne en melding. Jeg hadde bare gått på do. Mens jeg var borte, hadde han rukket å få telefonnummeret hennes.
Jeg er 27, hun er 22. Vi møttes på en kava-bar noen uker tidligere og begynte å møtes som venner. Da jeg fikk vite at hun var interessert i meg, bestemte jeg meg for å invitere henne på date. Frem til da hadde jeg vært mest opptatt av hva som kunne skje mellom oss to.
Servitøren var rundt 40. Mens jeg var borte fra bordet, snakket han spansk med henne og fikk nummeret hennes. Jeg hørte ikke samtalen. Jeg vet verken hvordan han spurte, eller hva hun oppfattet at han ville. Men han tok i hvert fall kontakt etterpå.
Ifølge henne hadde han kommentert at hun så for ung ut for meg, og at jeg så ut som om jeg var i trettiårene. Det er jeg ikke. En aldersvurdering hadde jeg ikke bestilt. Han sendte også en spilleliste med musikk fra restauranten. Musikktips virker litt mindre uskyldige når de kommer sammen med kommentarer om mannen hun er på date med.
Hun oppfattet ham som hyggelig. Hun trodde ikke han prøvde å be henne ut, og det var hun selv som fortalte meg om meldingene. Jeg tenkte at både nummerutvekslingen og alderskommentarene kunne være flørting. Det beviser ikke hva han ville, og enda mindre hva hun ville. Men for meg hørtes dette ikke ut som en helt vanlig historie om god service.
Det hadde også skjedd noe tidligere som jeg syntes var rart. Da vi først ble kjent, ga hun en annen fyr nummeret sitt og en falsk Instagram-konto. Fra den kontoen ba hun ham invitere en venninne av henne ut. Med venninnen mente hun seg selv. Til slutt avviste hun ham via sitt vanlige telefonnummer. Jeg skjønte ikke helt hvorfor en samtale mellom to mennesker trengte en oppdiktet tredjepart.
Den historien hadde jeg i bakhodet da hun fortalte om servitøren. Den beviste ikke at hun hadde gjort noe galt denne gangen. Men jeg begynte å lure på hvordan hun håndterte oppmerksomhet fra andre menn. Kanskje noe hun knapt tenkte over, kom til å bli vanskelig for meg å forstå.
Hun hadde også fortalt at eksen var utro og pleide å kritisere henne for å ha mannlige venner. Jeg kjenner ikke hele historien deres. Jeg vil ikke bruke reaksjonene hans mot henne eller gjøre vennskapene hennes til et problem. At jeg reagerer på noe som skjedde på en date, betyr ikke at jeg skal godkjenne kontaktlisten hennes.
Det er mye ved henne jeg setter pris på. Hun er katolikk og verken drikker alkohol, bruker narkotika, røyker eller bruker nikotin. Det likte jeg. Men de tingene forteller meg ikke om vi tenker likt om grenser når vi dater.
Vi hadde så vidt begynt å gå fra vennskap til noe mer. Likevel lurte jeg allerede på om jeg var usikker, eller om vi rett og slett ikke passet sammen. Hun beskrev en hyggelig prat og litt musikk. Jeg klarte fortsatt ikke å legge fra meg at servitøren hadde nummeret hennes før daten vår var over.
