Før hun sluttet på jobben vår, spurte hun om vi skulle ta et glass sammen. Bare vi to. Vi møttes for noen dager siden, og jeg hadde en hyggelig kveld. Det jeg ikke fikk med meg hjem, var en avklaring på om jeg nettopp hadde vært på date.
Jeg er 25, hun er 23, og hun hadde fått ny jobb. Det var helt naturlig å møtes for å holde kontakten. Likevel var det noe ved hvor glad hun ble da jeg takket ja. Tidlig på kvelden nevnte hun til og med at vi kanskje kunne gjøre dette hver uke. Det hørtes lovende ut. Mot slutten foreslo hun å samle hele vennegjengen. Det var plutselig flere med i planen enn jeg hadde sett for meg.
Hun flørtet ikke tydelig mens vi satt der, og samtalen gikk heller ikke inn på særlig personlige ting. Noen av vennene mine mener hun bare er hyggelig. Jeg skjønner hvorfor. Hun er utadvendt, så jeg tenker at hun ville ha vist det hvis hun var interessert i meg. En rimelig forklaring, helt til jeg kommer på blomstene.
Etter kostymefesten på jobben sendte hun meg en bukett kunstige blomster og en søt lapp. Det var ingen kjærlighetserklæring, men jeg sliter med å avfeie en bukett med en søt lapp som vanlig vennlighet mellom kolleger.
Så er det meldingene. Etter at hun begynte i den nye jobben, har hun skrevet hvor mye hun savner meg. Noen ganger har hun kalt meg sin bedre halvdel. Hun ler dessuten av alle vitsene mine. Jeg vil gjerne regne det som et godt tegn uten at vi trenger å vurdere kvaliteten på vitsene først.
Hun svarer alltid på meldingene mine, men noen ganger går det en halv dag. Da legger jeg mer vekt på forsinkelsen enn på det hyggelige hun faktisk skriver. Hun kaller meg sin bedre halvdel, og jeg er opptatt av klokka.
Så vidt jeg vet, fortalte hun heller ikke vennene våre på jobben at vi skulle møtes. Jeg legger merke til det fordi hun inviterte bare meg, men jeg vet ikke hva det betyr for henne. Det jeg ønsker å få svar på, er om hun kunne tenke seg noe mer enn vennskap.
Å spørre henne rett ut ville samtidig røpe hva jeg selv håper på. Hvis hun bare vil være venner, måtte jeg innrømme at jeg har sett for meg noe annet. Er interessen gjensidig, kunne vi kanskje kommet videre.
Og der er det en nokså upraktisk detalj: Jeg har vært nøye med å ikke flørte med henne. Verken på jobb eller da vi møttes over et glass. Jeg venter på at hun skal gjøre interessen sin tydelig, mens jeg selv passer på å holde min godt skjult.
