Etter at det ble slutt mellom kjæresten min og meg, fikk jeg vite at han og bestevenninnen min hadde snakket i månedsvis om at han kunne leie billig på familiens eiendom. Det hadde de holdt på med mens vi fortsatt var sammen. Jeg trodde han bare var begeistret for et mulig sted å bo. De hadde snakket sammen om det uten at jeg visste noe.
Før bruddet snakket han mye om hvor flott familien hennes var, og hvor gjerne han ville henge med henne. Jeg likte dårlig at han var så ivrig etter å flytte nærmere, men jeg stolte på dem begge. Det var jeg som hadde introdusert dem for hverandre. Jeg hadde til og med oppmuntret dem til å finne på ting sammen. Derfor er det ekstra vanskelig å høre dem si i ettertid at jeg ikke lot ham ha venner.
Vi slo opp noen måneder etter at flyttingen først kom opp. Først etterpå begynte jeg å høre om meldinger, møter og fester jeg ikke hadde visst om. De hadde dratt på fest sammen uten å fortelle meg det. Noen ganger hadde han sagt at han var hjemme eller opptatt med familien. Etter det jeg fikk høre, var han ute med bestevenninnen min.
Jeg fikk også vite at hun hadde følelser for ham. Da ble det vanskeligere å se interessen hennes og flytteplanene hans som to helt uavhengige ting. Jeg mistenkte at hun hadde prøvd å få ham til å gå fra meg. Men jeg vet fortsatt ikke nøyaktig hva som skjedde mellom dem, heller ikke om de hadde sex. Hemmeligholdet ga meg grunn til å mistenke utroskap. Det ga meg ikke alle svarene.
Så fikk jeg en melding fra en kvinne som hadde vært på en av festene. Hun lurte på om vi fortsatt var sammen, for hun hadde trodd han var singel. Senere hørte jeg at han hadde fortalt folk at det praktisk talt var slutt mellom oss. Jeg holdt fortsatt på med planer for årsdagen vår. Vi var tydeligvis ikke enige om hvorvidt vi hadde et forhold.
En venninne fortalte også at hun hadde sett dem sitte i en bil utenfor en bensinstasjon rundt elleve om kvelden. Bestevenninnen min forklarte at de bare snakket sammen. Hun hadde også kjæreste. En samtale i en bil beviser ikke hva som foregikk mellom dem. Men enda et møte de ikke hadde fortalt om, gjorde ikke de tidligere forklaringene lettere å tro på.
Da jeg stilte spørsmål, sa eksen min og den tidligere bestevenninnen min at jeg trakasserte dem og laget drama. Hun fortalte folk at jeg var sjalu og ikke tålte å se ham lykkelig. De beskrev meg også som kontrollerende. Jeg tenkte på hvor villig jeg hadde vært til å gi plass til vennskapet deres, samtidig som de la planer bak ryggen min.
Nå kommer småting tilbake: at hun spurte hvor han var, at han gikk i forsvar når det gjaldt telefonen hans, at de lo av ting jeg ikke var med på. Den gangen tok jeg ikke slike øyeblikk som bevis på noe. Nå er det vanskelig å slutte å gruble på dem.
Jeg har siden hørt at de kranglet på en fest og visstnok ikke snakker sammen lenger. Jeg vet ikke hvor mye som stemmer av den historien heller. Eksen min legger ut triste sitater om svik, mens jeg fortsatt får vite hvor han faktisk var de gangene han sa han var hjemme. Og den tidligere bestevenninnen min skal ha sagt til noen at hun aldri mente at det skulle bli sånn. Jeg prøver fortsatt å forstå hva hun mente med det.
