Han hadde holdt av et bord til oss og spandert drikke. Det han ikke hadde sendt, var en melding. Vanligvis ville gratis drinker vært et tegn på en ganske vellykket kveld. Nå lurte jeg mest på om mannen som spanderte, allerede hadde mistet interessen for meg.
Vi hadde hatt sex tidligere samme dag. Om kvelden var jeg tilbake på restauranten der han jobbet som leder, sammen med en venn som ikke visste noe om det. Jeg prøvde å oppføre meg som vanlig, mens jeg lurte på om han fortsatt hadde lyst på meg eller bare tok godt vare på en gjest.
Jeg er 26, og han er 31. Vennen min og jeg går ofte dit for å ta et glass, og jeg hadde likt ham helt fra første dag. Han hadde et uskyldig ansikt og var lett å snakke med. To uker før vi lå sammen, gjorde han det klart at vi burde slutte å overse tiltrekningen og få kontakt utenfor restauranten. Jeg ga ham nummeret mitt.
Noen av meldingene hans hadde seksuelle undertoner. Det passet meg fint. Jeg ville også ha sex, og var ikke ute etter et forhold. Jeg visste at jeg ville bli urolig av miljøet han jobbet i. Så jeg så ikke for meg et rolig kjærlighetsliv med ham. Noe uforpliktende virket enklere. Det var i hvert fall tanken.
Å få til et møte krevde litt planlegging. Han var ferdig på jobb klokka to om natta, mens jeg skulle begynne klokka åtte. Da han hentet meg, var han full og utslitt. Vi hadde sex, og rundt ti om morgenen slapp han meg av på jobb før han dro hjem for å sove igjen. Tidspunktene passet dårlig, men vi hadde fått til å møtes.
Da han våknet, sendte han meg en melding. Vi snakket helt vanlig. Han forsvant altså ikke straks etter at vi hadde ligget sammen. Det var noe av grunnen til at stillheten senere ble så forvirrende: Vi hadde jo fortsatt å snakke sammen etterpå.
Så ville vennen min ut, og akkurat til den restauranten. Jeg fortalte ham det mens vi sendte meldinger til hverandre. Han forsikret meg om at han var profesjonell på jobb, at det som hadde skjedd, var mellom oss, og at jeg ikke trengte å føle meg utilpass. Dermed dro vi dit. Han ordnet bord og spanderte drikke. Jeg var sjenert og nervøs, men jeg holdt ham ikke på avstand med vilje. Jeg flørtet fortsatt.
Han sendte ingen melding mens han var på jobb. Vi dro, og det kom fortsatt ingenting. Kanskje hadde han bare mye å gjøre. Kanskje ville han ikke møtes igjen. Bordet og drinkene ga ikke noe klart svar. Han tok godt imot oss, men vi var også på et sted der det var jobben hans å ta godt imot folk.
Jeg ville ha noe uforpliktende, men jeg ville fortsatt vite om interessen var gjensidig. Jeg forventet ikke at én natt skulle bli starten på et forhold. Jeg lurte på om det kunne bli en natt til. Å innrømme det for meg selv var tydeligvis lettere enn å sende en helt vanlig melding.
Omtrent ti timer etter at vi hadde vært sammen, bekymret jeg meg allerede for å virke nervøs hvis jeg tok kontakt, eller naiv hvis jeg overså et tegn på at han ikke ville ha mer kontakt. Vennen min hadde bare villet ha en kveld ute. Jeg dro derfra med lyst til å sende ham en melding, uten å vite om han ventet på den eller var ferdig med samtalen.
