Jeg vil gifte meg med ham. Jeg elsker ham, ser for meg en framtid sammen med ham og synes det gir mening å gjøre forholdet vårt offisielt. Så kommer ordet «kone», og jeg kjenner at jeg stritter imot. Det er vanskelig å forklare, for jeg er jo sikker på at jeg vil ha en framtid med ham.
Å være kvinne har jeg ikke noe problem med. Kjæreste er også helt greit, og partner passer fint. De ordene beskriver meg eller forholdet vi allerede har. Men kone? Da føles det som om jeg får tildelt en rolle i tillegg. Det følger forventninger med, og jeg kan ikke huske at jeg har sagt ja til dem.
Selv om vi levde akkurat som før etter bryllupet, tror jeg ordet ville ha plaget meg. Jeg reagerer på det jeg forbinder med betegnelsen, ikke på en bestemt endring jeg vet kommer. Da er det vanskelig å forklare hva som skurrer.
Ekteskapet er heller ikke bare noe jeg går med på for å få være sammen med ham. Jeg ønsker det selv. Økonomisk ville det vært fornuftig for oss, og jeg vil at vi skal være familie også juridisk. Den anerkjennelsen betyr noe for meg. Jeg skulle bare ønske at det var like godt å tenke på det vi skal kalle hverandre etterpå.
Jeg finner ingen enkel forklaring i oppveksten heller. Jeg vokste ikke opp omgitt av kvinner som levde helt og holdent for den tradisjonelle konerollen. I familiene jeg kjente, jobbet begge foreldrene. Jeg kan ikke peke på et tydelig mønster fra barndommen og si at det er dette jeg prøver å unngå.
Og jeg mener ikke at andre kvinner tar feil når de liker å være koner. Hvis ordet kjennes romantisk og riktig for dem, er det helt greit. Det vanskelige er forventningen om at jeg også skal like betegnelsen, bare fordi jeg elsker en mann nok til å ville gifte meg med ham.
«Ektemann» gir meg noe av den samme følelsen. Det er disse to rollene sammen som gjør meg usikker, som om vi skal tre inn i en ordning der det allerede finnes forventninger til oss som mann og kvinne. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal få de ordene til å passe med forholdet jeg ønsker. Jeg vil være familien hans også på papiret. Men jeg blir fortsatt ukomfortabel ved tanken på å bli presentert som kona hans.
