Det er omtrent femten år siden jeg sist hadde sex med eksmannen min. Nå er vi begge single og gode venner, og jeg lurer på hvordan jeg kan vekke lysten hans igjen. Jeg har ikke hastverk. Tanken på alt som kan bygge seg opp før vi eventuelt havner i seng sammen, er en stor del av det som frister.
Jeg synes jeg merker interesse fra ham. Men det er mitt inntrykk, ikke noe han har sagt rett ut. Han er forsiktig av seg og liker å tenke gjennom ting. At vi en gang var gift, betyr ikke at han uten videre ville havnet i seng med meg igjen. Det forventer jeg heller ikke.
Det føles spesielt å ville forføre en mann jeg en gang var gift med. Vi trenger ikke begynne med å finne ut om vi trives i hverandres selskap. Vi har allerede et vennskap, og vi har hatt et sexliv sammen. Men det ligger langt tilbake. Jeg kan ikke ta for gitt at jeg vet hva som tenner ham nå, bare fordi jeg kjente ham på den måten før.
Jeg er mest opptatt av det som kan skje før et nytt møte blir seksuelt. En liten ting han tenker tilbake på når vi ikke er sammen. Noe som gjør at tanken på meg dukker opp igjen og får ham til å lengte etter mer. Ikke et stort nummer. Heller et øyeblikk som blir værende i hodet lenge etter at det er over.
Jeg vet hvor lite som skal til for min egen del. En lett berøring eller et kort kyss på halsen kan gi meg frysninger. Det samme kan tanken på en mann som holder ansiktet mitt mellom hendene og lener seg inn for å kysse meg langsomt. Jeg merker det på pusten bare av å skrive det. Dette er ting jeg tenner på, ikke noe som nylig har skjedd mellom meg og eksmannen min.
Men det jeg liker, sier ikke nødvendigvis noe om ham. Derfor er jeg nysgjerrig på menns egne erfaringer. Hva gjorde hun som fikk dem til å tenke på henne igjen og igjen? Hva fikk dem til å glede seg ekstra til neste gang de skulle møtes? Jeg vil heller høre om den ene detaljen noen fortsatt husker, enn om et angivelig uimotståelig knep som skal virke på alle.
Noe av det fine ved tanken er at ventingen ikke trenger å være bortkastet tid. Jeg tror vi begge kan sette pris på at lysten får bygge seg opp langsomt. Jeg vil ikke gjøre forsiktigheten hans til noe jeg skal lure meg forbi. Jeg vil finne ut om vi begge kan nyte forventningen før noe eventuelt skjer.
Samtidig kan han oppfatte det jeg selv synes er et tydelig hint, helt annerledes. Og at noen andre husker et fantastisk kyss, forteller meg ikke hvordan det ville vært for oss.
Så foreløpig er jeg nysgjerrig på begynnelsen av historiene andre husker. Den lille, bevisste bevegelsen. Pausen som fikk dem til å ønske seg det neste kysset. Eller det de skulle ønske hun hadde gjort før en av dem tok initiativet. Jeg har ikke noe nytt seksuelt møte med eksmannen min å fortelle om. Jeg tenker fortsatt på hva som kunne ført oss dit.
