Noen ganger nevner jeg i løpet av dagen at jeg har lyst på sex. Når vi endelig legger oss, er kjæresten min for trøtt. Eller så har han vært oppe for lenge. Så blir det ikke noe av likevel, og jeg synes det er flaut at jeg tok det opp.
Vi er begge 26 og har vært sammen i omtrent fire år. I starten kunne han nesten ikke holde hendene unna meg. Han ville kysse meg, ta på meg og ha sex med meg. Jeg slapp å lure på om han hadde lyst, for det viste han ganske tydelig. Jeg savner hvor tydelig han viste det den gangen.
Nå har vi sex kanskje to ganger i måneden. Det er nesten alltid jeg som tar initiativ, og når jeg prøver å kysse eller ta på ham, avviser han meg ofte. Jeg forventer ikke at hvert kyss eller hver berøring skal føre til sex. Men etter mange avvisninger blir det vanskeligere å prøve igjen. Når jeg vil nær kjæresten min, begynner jeg samtidig å grue meg til et nytt nei.
Det forvirrende er at han virker som om han virkelig har lyst når vi først har sex. Han ser ut til å kose seg med meg. Jeg sitter ikke med følelsen av at han bare venter på at vi skal bli ferdige. Da kjennes lysten gjensidig. Men det å få det til å skje, ser ut til å være min oppgave.
Derfor er det vanskelig å forklare hva jeg savner. Sier jeg at vi har for lite sex, høres det ut som om et bestemt antall ganger ville løst alt. Jeg trenger ikke sex hver dag. Jeg vil bare at han av og til skal søke nærhet selv, uten at jeg først må legge opp til det. Jeg savner at han viser meg at han har lyst på meg, så jeg slipper å spørre.
Samtidig vil jeg ikke at han skal si ja av plikt. Det er helt greit å være for trøtt til sex, eller rett og slett ikke ha lyst. Jeg vil aldri at han skal føle seg presset. Likevel gjør det vondt når det nesten alltid er jeg som spør. Jeg kan respektere at han sier nei og fortsatt kjenne meg avvist.
Jeg lurer på om det bare er slik det blir etter fire år, eller om jeg har prøvd å bagatellisere en endring som betyr mye for meg. Jeg vet ikke hvorfor han så sjelden tar initiativ nå. At han liker sexen når vi har den, forklarer det ikke. Og at han sier han er sliten, beviser ikke at det ligger noe annet bak.
Forholdet vårt handler om mer enn sex, men fysisk nærhet er viktig for meg. I det siste har jeg blitt flau over å prøve. Jeg har fortsatt lyst til å kysse ham og se hva som skjer. Jeg er bare lei av å være den eneste som virker opptatt av om det kanskje blir noe i kveld.
