Ved midnatt på fredag hadde jeg prøvd å nærme meg forloveden min tre ganger. Hun satt fortsatt og spilte med vennene sine. Jeg kysset henne på halsen, hun skjøv meg unna, og jeg sa at hun fikk kose seg. Så gikk jeg og la meg og håpet jeg skulle sovne før tankene tok over.
Jeg hadde ventet på den fredagen hele uka. Hver gang jeg prøvde å få henne i humør, sa hun at hun var opptatt, og ba meg vente til fredag. Derfor var det mer enn enda et nei som traff meg den kvelden. Jeg hadde gått i flere dager og gledet meg til noe som ikke ble noe av.
Jeg er 26, hun er 25, og vi har vært sammen i snart seks år. Vi flyttet sammen etter omtrent ett år. Før det bodde vi en time fra hverandre og møttes i helgene. Vi hadde sex hver helg, og det var fantastisk. Hun snakket om hvor mye sex vi skulle ha når vi bodde sammen. Jeg trodde vi gledet oss til det samme.
I stedet ble det sjeldnere. Siden vi flyttet inn i den nye leiligheten i mai, har vi hatt sex tre ganger. Den ene gangen opplevde jeg det som medlidenhetssex. Jeg hadde mistet jobben og sagt at sex ville få meg til å føle meg bedre. Det er ikke et minne som får meg til å føle meg begjært. Det gjør heller ikke cruiset vi dro på i august, en hel uke hvor jeg håpet vi skulle finne tilbake til hverandre. Vi hadde ikke sex der, og jeg endte med å trygle om seksuell nærhet.
I juli, før reisen, lå jeg i senga og gråt mens jeg brukte en time på å skrive en lang melding til henne. Jeg var bekymret for oss og mistet søvn selv om jeg skulle på jobb neste dag. Neste morgen hadde hun ikke lest den, så vi snakket sammen. Da jeg spurte om hun fortsatt ville lese meldingen, sa hun at hun ikke ville, fordi hun kom til å bli lei seg. Jeg lot det ligge. Nå, flere måneder senere, gjør det vondt at det jeg strevde sånn med å skrive, var noe hun ikke ville lese.
I den samtalen sa hun at hun helst ville ha sex to ganger i uka. Men hun slet med uro og dårlig selvtillit og ba meg om hjelp. Jeg har prøvd å støtte henne, laget mat på forhånd og blitt med henne på trening. Jeg vil at hun skal ha det godt med seg selv. Likevel har vi bare hatt sex to ganger siden cruiset. Jeg vet ikke om vi jobber mot noe hun har lyst til, eller noe hun skulle ønske hun hadde lyst til.
Jeg tar meg også i å ramse opp alt jeg gjør hjemme: matlaging, rengjøring, klesvask, alle dagligvarene, mesteparten av husleia, strøm og andre utgifter til boligen og noen av bilutgiftene hennes. Jeg mener ikke at det kjøper meg sex. Jeg tenker på det fordi jeg prøver å forstå hva mer jeg skal endre. Jeg er sliten av å forsøke å gjøre hverdagen vår enklere, samtidig som det er så vanskelig å snakke om denne delen av livet vårt.
Jeg elsker henne, og jeg tror hun elsker meg. Jeg vet ikke om hun har løyet om å ønske seg mer sex. Men forskjellen mellom det hun sier og det vi faktisk lever med, gjør at jeg føler meg ført bak lyset. Nå tviler jeg på et ekteskap jeg tidligere ønsket meg uten forbehold.
Hun er på jobb i dag. Jeg har ikke tatt opp gårsdagen ennå. Før hun kommer hjem, prøver jeg å få litt orden på frustrasjonen min. Denne gangen lurer jeg ikke bare på når vi skal ha sex igjen. Jeg lurer på om hun vil at sexlivet vårt skal endre seg, og hva det vil bety å gifte seg hvis det fortsetter slik.
