For et par uker siden begynte forloveden min å sende meldinger med en mann på jobben. Nå har de lange samtaler om dagen sin, musikk, været og litt av hvert. De planlegger også å møtes utenom jobb, kanskje fast. Hun tror de kan bli nære venner. Jeg lurer på om det er vennskap han ser for seg også.
Jeg stoler fullt og helt på henne. Jeg mistenker ikke at hun er utro, og tar ikke denne nye kontakten som et tegn på at noe er galt mellom oss. Hun er 32, han er 35, og han vet at vi er forlovet. Det er jo ikke rart at to voksne som kommer godt overens på jobb, får lyst til å bli bedre kjent.
Likevel stusser jeg over hvor fort han ser ut til å få plass i hverdagen hennes. Det er ikke noe bestemt de har skrevet om som får meg til å reagere. Det er mengden kontakt, sammen med planene om å møtes. En prat om været sier lite i seg selv. Når samtalene blir mange og lange, legger jeg mer i det.
Noe av mistanken kommer fra det jeg har sett hos andre menn. Når en mann har brukt så mye tid på å skrive med noen, har jeg som regel oppfattet det som at han håper på mer enn vennskap. Derfor lurer jeg på om kollegaen er romantisk interessert i henne. Men tidligere erfaringer forteller meg ikke hva akkurat han vil. Kanskje kjenner jeg igjen noe. Kanskje dømmer jeg ham ut fra andre menn jeg har kjent.
At han vet om forlovelsen, avgjør heller ikke saken for meg. Det er forskjell på å vite at noen har en partner og hvilke grenser man selv velger å respektere. Samtidig er ikke det et bevis mot ham. Han kan oppriktig ønske seg en venn, og hun kan ha oppfattet ham helt riktig. At han vil noe mer, er fortsatt min mistanke.
Det vanskelige er at en eventuell samtale må bli med henne, selv om det er hans hensikter jeg grubler på. «Jeg vet ikke hva han vil» kan fort høres ut som «jeg stoler ikke på dømmekraften din». Hvis jeg allerede har bestemt meg for at oppmerksomheten hans må være romantisk, gir jeg henne liten plass til å fortelle hvordan hun selv opplever vennskapet.
Men jeg har heller ikke lyst til å la være å si noe bare fordi jeg ikke kan bevise noe. Dette kan bli et vennskap som får en fast plass i livet vårt, og jeg vet ennå ikke hvordan det vil se ut. Jeg skulle gjerne forstått hva hun tenker om å møtes, uten at hun må forsvare seg mot en anklage om utroskap jeg ikke kommer med. For meg er det forskjell på å ville forstå og å be henne avslutte kontakten. Jeg kan bare ikke ta for gitt at hun vil høre forskjellen like tydelig.
Foreløpig er møtene fortsatt bare planer. Hun ser en mulig nær venn i en kollega hun liker å snakke med. Jeg lurer fortsatt på hva han håper på når de skal treffes.
