Jeg hadde avtalt en date med en fyr jeg hadde møtt på nettet. Vi hadde skrevet sammen i omtrent en uke, og vi skulle treffes den kvelden. Så avlyste jeg. Grunnen var måten han skrev på. Nærmere bestemt «uwu». Det er en liten tekstsmiley som skal få en melding til å høres søt ut.
Han brukte det uten ironi. Det var kanskje nettopp det som gjorde at jeg hang meg sånn opp i det. Jeg kunne ikke lese det som en dårlig spøk og gå videre. Dette var en del av måten han faktisk snakket til meg på, og jeg kjente at jeg ikke hadde lyst til å møte ham.
Da jeg sa at jeg syntes det var litt merkelig, svarte han: «I swear I’m not a weeb». Det var altså forsikringen jeg fikk. Jeg ble ikke særlig beroliget. Det var jo ikke interessene hans jeg hadde reagert på, men meldingene.
Så hadde han også skrevet «I’m donezo with worky». Der forsvant resten av lysten min til å dra på date. Jeg skulle møte et voksent menneske, og satt allerede fast i ordet «worky».
Nå lurer jeg på om jeg gjorde for mye ut av det. Vi hadde tross alt bare skrevet sammen. Jeg vet ikke hvordan det ville vært å snakke med ham ansikt til ansikt. Kanskje hadde jeg glemt hele greia.
Den kvelden ble det uansett ingen date. Kanskje er dette forklaringen på at jeg fortsatt er singel. Det er i så fall en forklaring på tre bokstaver.
