Jeg hadde en så god første date at jeg i ettertid stort sett har tenkt på de siste sekundene. Vi snakket nesten uten pause hele kvelden. Hun ga meg flere komplimenter, og hver gang det holdt på å bli stille, kom en av oss på noe mer å si. Det er lenge siden en første date har føltes så lett.
Mot slutten kom hun inn på seksuell helse. Det overrasket meg litt, men der og da tok jeg det som en naturlig del av samtalen. Først etterpå begynte jeg å lure på om det lå noe mer i det, da jeg gikk gjennom hele kvelden som om jeg skulle bli hørt i den dagen etter.
Så skulle vi si ha det. Vi ga hverandre en klem, og den ble litt klein. Et øyeblikk fikk jeg følelsen av at hun ventet på at jeg skulle kysse henne. Samtidig var den kleine klemmen alt jeg hadde å gå ut fra. Jeg lot det være.
Nå lurer jeg på om jeg plukket opp noe fra henne, eller om jeg bare hadde lyst til å kysse henne selv. Jeg hadde det skikkelig fint med henne. Likevel har hjernen min valgt å bruke mest tid på de få sekundene da ingen av oss sa noe.
Kan en god første date miste litt av gnisten på grunn av et kyss som aldri skjedde? Hvis vi møtes igjen, har jeg lyst til å kysse henne hvis hun også vil. Hvordan spør man så det føles naturlig akkurat der og da?
