En fiktiv TV-satire; scenen og replikkene er ikke en gjengivelse av en bestemt sending.
«Det har gått seks år», sa kvinnen på skjermen.
Samboeren min la fra seg fjernkontrollen. Jeg sluttet å lete etter den beste chipsen. Vi var nå et rådgivende organ.
«Seks år?» sa han.
Jeg nikket med alvorlig mine, som om vi hadde fått oversendt saken med relevante vedlegg.
Et svært lite utvalg opplysninger
Vi visste ikke om hun hadde ønsket en pause, savnet en partner eller bare hadde svart på et spørsmål som noen senere hadde klippet inn foran dramatisk musikk.
Likevel tok det oss knapt et minutt å utvikle en teori om datinglivet hennes.
Det er noe behagelig ved å vurdere et fremmed forhold fra en sofa der den vanskeligste pågående konflikten gjelder hvem som skal hente mer drikke.
Der ørkenmetaforen tok slutt
En av oss begynte på en vits om kameler. Den ble liggende. Det var allerede nok som forsøkte å gjøre en periode uten sex til en diagnose.
«Hun kan jo ha hatt det helt greit», sa jeg.
«Det blir ikke like god TV», svarte han.
Han hadde et poeng. En deltaker som sier at livet stort sett fungerer, er krevende å presentere med tordenskrall og tre reklamepauser.
Vi så videre. Da noen senere sa at de var klare for kjærligheten, diskuterte vi det inngående i fem minutter.
Så oppdaget vi at ingen av oss hadde hørt spørsmålet. Vi hadde snakket over det.
