Et fiktivt dilemma.
Robbies familie kalte kona hans «bestevenninnen». Først kunne det ha vært ment varmt. Men da hun sa at hun ønsket å bli omtalt som kona hans, fortsatte de.
Hun ble fortalt at hun tok en spøk for alvorlig.
Problemet var ikke at ektefeller også kan være venner
Mange ektefeller omtaler hverandre som bestevenner og mener det som noe fint. Her var forskjellen at hun hadde forklart hvordan ordet ble brukt mot henne, og bedt om en enkel endring.
Hun ba ikke om en høytidelig seremoni hver gang noen presenterte henne. Hun ba om at de sluttet med noe hun opplevde som nedsettende.
Så kom veddemålet frem
Robbie fortalte at familien hadde veddet om hvor lenge ekteskapet ville vare. Det ga den stadige «spøken» en annen bakgrunn.
Han ble sint og ville trekke seg fra kontakten med enkelte familiemedlemmer. Kona ønsket først og fremst å vite om han ville støtte henne tydelig neste gang, fremfor at hun måtte ta den samme diskusjonen alene.
Støtte kan være konkret
Robbie kunne si: «Hun har bedt dere slutte. Jeg forventer at dere respekterer det. Vi vil heller ikke ha kommentarer eller veddemål om ekteskapet vårt.»
Hvis det fortsatte, kunne de avslutte besøket eller begrense kontakten. De trengte å bli enige om hva de faktisk ville gjøre, ikke true med noe de ikke mente.
Hun måtte også kunne fortelle Robbie hva avsløringen hadde gjort med tilliten til ham, særlig hvis han hadde kjent til veddemålet uten å si fra.
En god grense handler her om oppførsel, ikke om å forby alle kjælenavn. Det går an å være familie, være morsom og samtidig høre når noen ber deg stoppe.
