De fleste kvelder lager jeg middag, og kjæresten min tar oppvasken. Så går han tilbake til spillene sine, og jeg ser knapt noe til ham før midnatt. Kjøkkenet blir rent. Tid sammen er det verre med.
Vi har vært sammen i to år og bor sammen. Jeg er 20, han er 21. Han betaler sin del, gjør husarbeid og tar vare på seg selv. Da han sa at han var overveldet, tok jeg over flere oppgaver. Jeg ser alt han bidrar med. Likevel føler jeg meg ensom.
Han sier at spill hjelper ham å koble av og gir ham alenetid. Dårlig råd stresser ham, og det skjønner jeg. Jeg har dårlig råd selv. Men når jeg sier at jeg ønsker mer tid med ham, blir han irritert. Det ligner ham ellers så lite at jeg har begynt å grue meg til å ta det opp.
Vi avtalte noen spilledager i uka, kjærestekveld på fredager og skjermfri middag. På spilledagene kan han sitte i seks timer eller mer etter jobb. Da pengene ble knappere, forsvant fredagsavtalene. Han kjøper fortsatt utvidelser til spillene, fordi broren hans visstnok ikke vil spille med ham uten dem.
Før ventet jeg oppe så vi kunne legge oss sammen. Han vet at det betyr noe for meg. Til slutt sluttet jeg å vente. Han sovnet nesten med en gang uansett.
De andre dagene går mye tid til husarbeid. Vi ser serier, men jeg savner å prate og gjøre noe sammen. Jeg har foreslått tegning, puslespill og turer. Han blir med en stund, så går han tilbake til spillingen. Jeg har også spilt med ham. Når jeg logger av, fortsetter han.
Jeg savner å føle meg ønsket. Noen ganger ser han knapt opp når jeg prøver å få kontakt. Kjærtegnene er korte, og selv etter at vi har vært intime, går han ofte tilbake til et spill eller spillvideoer på mobilen.
Vi har fortsatt fine øyeblikk: en tur i butikken, noe å spise sammen, trøst etter en fryktelig dag. Da husker jeg hvorfor jeg vil være her.
Han påpeker at jeg også scroller på Instagram og tar lange bad. Det stemmer. Men hvis jeg la bort mobilen og gikk ut av badekaret, ville vi faktisk brukt den tiden sammen?
Jeg vet at han bryr seg om meg. Jeg savner bare at tid med meg virket som noe han hadde lyst på.
