Jeg har vært skilt i tre år og datet litt innimellom. Jeg er åpen for å ha sex med en ny person. Det jeg prøver å finne ut av, er om noe jeg ønsker meg, er vanlig nok til at jeg kan forvente det, eller om jeg bør ta det opp på forhånd.
Pleier menn å gi oralsex første gang de ligger med en kvinne?
Det føles mer sårbart å spørre om enn jeg hadde trodd. Å si at jeg er klar for sex, er ganske greit. Å si at jeg gjerne vil ha en ordentlig sjanse til å komme, føles plutselig som en større erklæring. Selv om det er en ganske grunnleggende del av grunnen til at jeg har lyst.
Jeg ber ikke om noen garanti. Første gang skal to mennesker bli kjent med hverandre på en ny måte. Ingen kommer med bruksanvisning. Det kan være nerver, klønete øyeblikk og gode hensikter som ikke helt treffer. Det har jeg rom for.
Det jeg har mindre lyst på, er et møte der min nytelse virker valgfri. Når jeg vet at oralsex betyr noe for meg, vil jeg helst slippe å ligge og håpe i stillhet på at han skal komme på det selv. Samtidig vil jeg ikke ta for gitt at et ja til sex betyr at noen av oss har sagt ja til alt mulig.
Så hvor mye sier jeg før vi havner i senga? Det er forskjell på å fortelle hva jeg liker, og å føle at jeg må forhandle om at det også skal bli min tur.
Etter tre år som skilt tåler jeg å være nervøs med en ny mann. Jeg vil bare at forventningene skal romme noe for meg også. Er det vanlig at dette er en del av første gang sammen, eller må jeg spørre?
