Når dere har sex, passer dere på at partneren kommer? Jeg er nysgjerrig på det ærlige svaret, også fra de gangene ting ikke går helt som ønsket.
«Passer på» høres enkelt ut, helt til jeg tenker over hva det betyr. Handler det om å spørre hva som føles godt? Bruke mer tid? Fortsatt være opptatt av partnerens nytelse etter at man selv har kommet? Eller betyr det at en orgasme er den eneste godkjente avslutningen?
Det er ganske forskjellige ting.
Det høres godt ut å være sammen med noen som følger med og vil at du skal nyte det. Samtidig kan jeg se for meg at oppmerksomheten blir til press hvis man må oppnå et bestemt resultat hver gang. Det er ikke særlig avslappende å føle at hele kvelden står på vent fordi kroppen ikke samarbeider.
Når folk sier at partneren alltid kommer først, eller at de aldri lar noen bli liggende utilfredsstilt, lurer jeg derfor på hvordan det faktisk fungerer. Spør de rett ut? Har de lært hverandre å kjenne over tid? Og hva gjør de når partneren sier at det sannsynligvis ikke kommer til å skje i kveld?
Jeg vil også gjerne høre fra dem som ikke er så opptatt av at begge skal komme. Er begge komfortable med det? Kan de være fornøyde likevel? Eller er det noe de aldri egentlig har snakket om?
Jeg har ingen egen historie med en ryddig avslutning å legge ved. Jeg vil bare forstå hva folk gjør i praksis. Hvordan viser dere at den andres nytelse betyr noe, og hvordan vet dere når begge er fornøyde med å stoppe?
