En kvinne som er sammen med en mann, kan være bifil. Det samme kan en mann som er sammen med en kvinne. Partnerens kjønn gjør ikke orienteringen usynlig eller ugyldig.
Det er nyttig å skille mellom tre ting: hvem man kan bli tiltrukket av, hva man ønsker å gjøre, og hvilke avtaler man har i forholdet.
En opplysning om identitet er ikke en tilståelse
«Jeg er bifil» betyr ikke «jeg har vært utro» eller «jeg vil åpne forholdet». Det er heller ingen grunn til å anta at partneren ikke kan være tilfreds i et monogamt forhold.
Spør hva personen ønsker at du skal forstå. Kanskje det viktigste er å kunne snakke ærlig om seg selv, uten å bli møtt med mistanke eller krav om å bevise noe.
Snakk om konkrete ønsker hvis de finnes
Hvis en av dere faktisk ønsker en annen forholdsform, er det en egen samtale. Den andre har lov til å si nei. Ingen må delta i noe seksuelt eller akseptere nye partnere for å vise at de støtter en identitet.
En fantasi er heller ikke automatisk et ønske om å handle. Det er mulig å dele en tanke uten at samtalen skal ende i en plan.
Ikke gjør åpenheten til en forestilling
Unngå å svare med forventninger om en trekant, detaljerte spørsmål om tidligere erfaringer eller vitser om at «alle» nå er mulige konkurrenter. Personen foran deg har fortalt noe om seg selv, ikke meldt seg på en demonstrasjon.
Det kan være fint å finne støtte eller fellesskap utenfor forholdet. Det erstatter ikke partneren og trenger ikke true avtalen dere har.
Dere kan ha spørsmål og bruke tid på samtalen. Men utgangspunktet bør være respekt: Identiteten kan anerkjennes samtidig som begge beholder egne grenser for forholdet.
