Uken etter at vi hadde hatt sex, fortsatte hun å sende meldinger om hvor fint det hadde vært. Så begynte hun å ringe på Snapchat når jeg ikke ventet det. Jeg hadde også hatt det fint og ville gjerne treffe henne igjen. Jeg hadde bare ikke sett for meg så mye kontakt mellom møtene.
Vi matchet på en datingapp for to uker siden. Hun er 41, jeg er 27. Hun fortalte at hun hadde vært gift i tolv år, og at forholdet hadde vært åpent de siste fem. Hun svarte på spørsmålene mine, og vi virket enige om hva dette kunne bli hvis vi møttes og fant tonen: sex uten forpliktelser. Ikke noe seriøst. Jeg ønsket ikke et kjæresteforhold.
At hun var gift, gjorde egentlig at jeg senket skuldrene. Jeg tenkte at en kvinne med en ektemann og flere års erfaring med et åpent forhold ville være vant til å ha sex uten at det ble et kjæresteforhold. Men det var min antakelse. Ekteskapet hennes sa ikke noe om hvor ofte hun ville ønske å snakke med meg.
For en uke siden tok vi en drink, hadde sex og var sammen en stund før hun dro. Vi sa at vi skulle treffes igjen. Det var ikke selve møtet som var problemet. Vi hadde hatt det fint, og jeg var tiltrukket av henne. Jeg likte tanken på å gjenta det av og til.
I dagene etterpå ble det mye mer kontakt enn jeg ønsket. Hun sendte stadig meldinger, ringte plutselig på Snapchat og sa at hun ville treffe meg jevnlig. Jeg hadde ikke engang gitt henne telefonnummeret mitt. For meg begynte dette å ligne den daglige kontakten i et kjæresteforhold, som jeg hadde vært tydelig på at jeg ikke var ute etter.
Det betyr ikke at hun faktisk vil ha meg som kjæreste. Hun kan ønske seg jevnlig sex og samtidig ha lyst til å prate mye mellom møtene. Når jeg tenker uforpliktende, ser jeg for meg at vi treffes av og til, uten en samtale som må holdes i gang resten av tiden. Vi ble enige om hva vi skulle kalle det før vi visste hva det innebar for hver av oss.
Jeg lurer også på hvilke signaler jeg selv gir. Jeg er kjærlig og lidenskapelig med kvinner, selv når vi nettopp har møttes. Det er sånn jeg kommer i stemning; å holde avstand når vi er sammen ville ikke føltes naturlig. Kanskje den nærheten får det til å virke som om jeg ønsker like mye kontakt etterpå. Jeg kan være helt til stede med noen en kveld og likevel ville tilbake til min egen hverdag dagen etter.
I lignende situasjoner har jeg tidligere blitt helt avvisende. Når vi knapt kjenner hverandre, kan det føles enklere å forsvinne enn å forklare at kontakten blir for tett. Jeg har også fått dårlig samvittighet av det. Denne gangen vil jeg ikke late som om hele møtet var feil, bare fordi jeg ikke trives med alle meldingene som kom etterpå.
Jeg kunne sagt rett ut at jeg gjerne vil treffe henne iblant, men ikke ønsker daglig kontakt. Da hadde det vært tydeligere hva jeg legger i uforpliktende. Det er ikke sikkert det ville passet henne, uansett om hun ønsker noe seriøst eller ikke. Foreløpig har jeg fortsatt lyst til å se henne igjen, samtidig som jeg allerede synes vi snakker altfor mye.
