Da jeg prøvde å forklare kjæresten min at jeg ønsket mer tid sammen, tilbød han seg å slutte å se fotball når jeg var på besøk. Jeg hadde sett for meg en gåtur eller en runde kort. Plutselig var det snakk om å kutte ut fotballen helt mens jeg var der.
Han er 33, jeg er 29, og vi bor hver for oss, omtrent en halvtime fra hverandre. Når jeg har fri en helg og drar til ham, kan jeg bli sittende i sofaen i elleve–tolv timer på lørdagen mens han ser kamper. Søndagen blir omtrent lik. Han elsker hele pakka: kampene, resultatene og å følge med på lagene. Jeg deler ikke interessen, men er etter hvert godt kjent med sofaen.
En frihelg er ingen selvfølge for meg. Jeg har flere jobber, driver egen bedrift og holder på med en bachelorgrad. Noen av bestillingene i bedriften innebærer overnatting, så det varierer når jeg har tid. Noen ganger har jeg fri en tirsdag, andre ganger en hel helg. Jeg kan ikke alltid innrette livet etter kampoppsettet.
Hvis det er lenge siden sist, spør han når jeg kommer igjen. Jeg vet altså at han vil se meg. Derfor er det vanskelig å forstå hvorfor det virker som det holder for ham at vi er i samme rom når jeg først er der.
Som regel ender jeg med å scrolle på TikTok. Jeg skjønner ironien: Jeg klager på at han stirrer på en skjerm, mens jeg selv stirrer på en litt mindre en. Men jeg drar ikke til ham fordi jeg lengter etter å se videoer. Jeg tar opp telefonen fordi han er opptatt og jeg kjeder meg.
De fleste vennene mine bor på hjemstedet mitt. Jeg har ingen vennegjeng i nærheten av ham som jeg kan møte mens han ser kamp. Jeg kan selvsagt kjøre hjem, men da lurer jeg på hvorfor jeg kom for å tilbringe helgen sammen med ham. Jeg klarer fint å finne på ting på egen hånd. Jeg vil bare gjerne tilbringe litt tid med kjæresten når jeg først besøker ham.
Vi ble begge frustrerte under samtalen. Han påpekte at han kunne ha drevet med pengespill eller gjort noe ulovlig, men at han i stedet liker fotball. Det er fint at hobbyen hans er lovlig. Det var bare aldri det vi var uenige om. Jeg prøvde å snakke om å få tid til både fotball og hverandre, men tror ikke jeg fikk forklart meg så godt som jeg ønsket.
Tilbudet om å la være å se fotball når jeg er der, føltes heller ikke som løsningen. Det er hans hjem, og jeg vil ikke at han skal gi opp noe han elsker og ende med å klandre meg for det. Jeg så heller for meg at han kunne se noen kamper, og så kunne vi spise, gå en tur eller spille kort. Også når det ikke er fotball på TV, ender vi ofte med å se en film eller serie. Jeg kunne godt tenke meg litt mer variasjon.
Som han også påpekte, er han mer innadvendt og jeg mer utadvendt. Han liker å slappe av hjemme, mens jeg er vant til å ha mye å gjøre. Jeg forstår at vi kobler av på forskjellige måter, og forventer ikke at noen av oss skal forandre personlighet. At jeg har fri, betyr heller ikke at jeg automatisk har krav på hele helgen hans.
Nå har vi det greit sammen. Han har foreslått ting vi kan gjøre, og det setter jeg pris på. Vi har noen ideer, men har ennå ikke funnet en rytme som fungerer for oss begge.
