Han jeg bor med, møter kvinner gjennom jobben. Det blir gjerne sex ganske fort, og noen ganger utvikler det seg til et forhold. Jeg er 37 og strever med å få i gang en samtale med noen som er interessert. Vi deler bolig, men har helt ulike erfaringer med dating.
Jeg bor i et nokså landlig område. Det er begrenset hvor mange jeg kan møte, og det hjelper selvsagt ikke. Samtidig blir det vanskeligere å slå seg til ro med den forklaringen når mannen jeg bor sammen med, stadig blir kjent med nye kvinner. Dette er ikke en fremmed som bare viser fram høydepunktene sine på nettet. Det er en jeg kjenner.
Jeg ønsker meg en kvinne som har lyst til å snakke med meg, bli kjent og se om vi kan få til noe som varer. Jeg ønsker meg ikke noe mer komplisert enn det. Likevel er det vanskelig bare å komme seg på en date. Før jeg kan finne ut om vi passer sammen, må interessen gå begge veier.
For ham ser akkurat det ut til å være enkelt. Det handler heller ikke bare om uforpliktende sex. Noen av kvinnene han møter, blir han kjæreste med. Jeg kjenner ikke alle detaljene i hvordan det skjer, men jeg merker forskjellen. Han får muligheter til å bygge videre på noe mens jeg fremdeles prøver å komme i gang.
Det som gjør meg mest forvirret, er hvordan han av og til snakker om kvinnene. Han klager på dem, også på sexlivet deres. Ut fra det jeg har sett, viser han dem ikke alltid den respekten jeg ville forventet i et forhold. Jeg ønsker meg et forhold, mens han innimellom virker misfornøyd med sitt.
Jeg vet også at sammenligningen fort kan bli urettferdig. Ingen kvinne skylder meg interesse fordi jeg ønsker et seriøst forhold. Og det jeg hører ham klage over, forteller meg ikke alt om hva de ser i ham. Jeg kan mislike måten han snakker på uten å gjøre kvinnenes interesse til et bevis på at de velger feil.
Jeg misunner ham ikke den uforpliktende sexen. Det som plager meg, er hvor lett han ser ut til å finne noen som er interessert. Jeg skulle gjerne fått sjansen til å kjenne på den gjensidige tiltrekningen og finne ut om det kunne blitt noe mer.
Kanskje han har mer selvtillit. Kanskje han tar initiativ når jeg ville nølt, tør å ta flere sjanser eller ganske enkelt møter flere kvinner på jobb. Jeg kan ikke vite hvilken forklaring som stemmer bare ved å se hvem han er sammen med. Jeg ser ikke alle samtalene eller valgene som førte dit.
Hvis det er noe ved måten jeg møter folk på, vil jeg forstå det. Hvis jeg først og fremst mangler muligheter, er det en annen sak. Men jeg vil ikke overta holdningen hans til kvinner bare fordi han har et mer aktivt datingliv. Som 37-åring prøver jeg å finne ut hva jeg kan gjøre annerledes uten å bli en annen. Han møter kvinner. Jeg håper fortsatt å møte én som har lyst til å bli kjent med meg.
