Jeg møtte en kvinne på Hinge på fredag, og kjemien var der med en gang. Vi flørtet og snakket masse. Det var lett å holde samtalen i gang. Det eneste var at hun ikke kunne møtes før om et par uker, fordi hun skulle begynne på et kurs.
Det virket helt rimelig. Det gjør det fortsatt, i den delen av hjernen min som tar seg av rimelige ting.
I går kveld snakket vi på Discord. Hun hadde ikke brukt det før og lastet det ned spesielt for å snakke med meg. Det føltes lovende. Hun var varm og kjærlig før hun la seg, og ingenting i samtalen tydet på at hun var på vei til å forsvinne.
I dag har hun ikke vært pålogget i det hele tatt.
I dag begynner også kurset hennes. Hun sa at det startet den 16., og nå er det den 16. Forklaringen ligger altså rett foran meg. Jeg klarer likevel fint å se forbi den.
Jeg har opplevd før at kvinner trekker seg unna rett etter å ha vært kjærlige. Derfor er det vanskelig å la en god samtale berolige meg. Jeg vet at noen kan mene det de sier en kveld og likevel slutte å svare. Jeg vet også at noen kan bruke en dag på akkurat det de har fortalt at de skal gjøre.
Etter bare noen få dager er jeg mer følelsesmessig involvert enn jeg hadde ventet. Det er sjelden jeg finner noen jeg kommer så godt overens med. Tanken på å miste kontakten før vi i det hele tatt har møttes, gjør vondt, selv om jeg ikke vet om jeg er i ferd med å miste noe.
Jeg er blitt flinkere til å håndtere disse følelsene. Den framgangen har dessverre ikke nådd vanen med å sjekke om hun er pålogget.
Jeg ser etter et lite tegn på at hun er tilbake. Hver sjekk gir nøyaktig samme opplysning: Hun har ikke vært pålogget i dag.
I går kveld flørtet vi. I dag begynte hun på kurset sitt. Det har ikke kommet noen ny melding, og nå sjekker jeg igjen om det har kommet en ny melding.
