Den nye vennen jeg har avtalt å ha et uforpliktende seksuelt forhold til, har fortalt meg om en fantasi. Han liker tanken på at vi gjør noe forbudt. Helt konkret vil han at jeg skal si: «Dette burde vi ikke gjøre», når vi begge føler oss klare til å ha sex.
Det er i det minste en kort bestilling. Én setning, ingen innviklet bakgrunnshistorie. Han har til og med skrevet replikken selv. Tydeligvis kan også et spontant, forbudt øyeblikk ha godt av litt planlegging.
Vi har ikke hatt sex ennå. Dette er noe han har spurt om til når vi eventuelt tar det steget, hvis vi begge vil. Det forbudte er altså en fantasi vi spiller med på.
Jeg har lyst til å holde på den stemningen, men jeg har fått én replikk og lurer på hva som skal komme etterpå. Skal jeg si omtrent det samme flere ganger? Blir ikke det fort litt ensformig? Det er begrenset hvor mange måter man kan uttrykke mild misbilligelse på før det høres ut som en diskusjon om parkering.
Så åpningsreplikken er klar. Hva mer kan jeg si eller gjøre for å holde liv i følelsen av at dette liksom er forbudt, når vi begge er med på leken, uten at det blir en hel teaterforestilling?
