Jeg satt og snakket med noen venner da jeg stilte et spørsmål som hørtes rarere ut høyt enn det hadde gjort inni hodet mitt: Hva er mest intimt, å ha sex med noen eller å sovne mens man holder rundt dem?
Med å sove sammen mente jeg faktisk å sove. Lukkede øyne, samtalen ferdig, ingen som prøver å være interessant lenger. Bare to voksne som ligger så tett at den enes forsøk på å finne en god stilling blir et lite logistikkproblem for den andre.
Jeg skjønner at man kan ha sex uten å ha romantiske følelser. Tiltrekning kan være nok, så lenge begge er enige om hva de er med på. Men når jeg ser for meg å holde rundt noen mens vi sovner, synes jeg det er vanskeligere å skille nærheten fra det å være glad i dem.
Kanskje det handler om at det ikke er noe mer som skal skje. Ingen samtale man må holde i gang, ikke noe bestemt øyeblikk man nærmer seg. Man finner seg til rette, og den andre blir liggende. For meg virker det som en egen form for trygghet.
Samtidig vet jeg ikke om jeg legger mer i det enn andre gjør. Noen liker kanskje bare varmen og selskapet, uten å ønske et forhold. Andre er naturlig kosete. En hånd som ligger godt et sted, trenger vel ikke være noen kjærlighetserklæring.
Derfor er jeg særlig nysgjerrig på hvordan menn opplever det. Kan dere holde rundt noen hele natten uten å ha følelser for dem? Kjennes det ømt, uforpliktende eller beroligende? Eller er det noe dere knapt tenker over?
Jeg mener ikke at en overnatting beviser at noen er forelsket. Jeg lurer på selve opplevelsen. Trenger dere å kjenne en tilknytning for å slappe av i den nærheten, eller kan nærheten være god i seg selv?
Hvis du kan sovne med armene rundt noen du ikke føler deg knyttet til, hvordan kjennes det for deg akkurat da?
