Jeg fant endelig ut hva han jeg har et godt øye til på universitetet heter. Det burde vært en liten seier. I stedet fikk jeg oppklart noe jeg fint kunne levd med å ikke vite.
Det er den samme fyren jeg sendte en melding til helt ut av det blå siste året på videregående. Ikke fordi jeg likte ham den gangen. Jeg ville bevise at en lærer tok feil. Et solid utgangspunkt for romantikk, hvis romantikk krever kildehenvisninger.
Læreren hadde sterke nasjonalistiske meninger. En dag påsto hun at et annet lands lag i matematikk-, informatikk- og fysikkolympiadene bare gjorde det bra fordi halvparten av deltakerne var innvandrere fra landet vårt. Jeg lette etter belegg, fant ingenting og sa fra. Hun trodde meg ikke.
På den tiden var de sosiale ferdighetene mine såpass skrale at det virket helt rimelig å kontakte en fremmed for å komme videre. Jeg hadde heller ikke særlig med venner. Han var på landslaget vårt og kunne kanskje vite noe om påstanden. Dessuten delte vi interessen for realfag. Kanskje jeg både kunne avgjøre diskusjonen og få en venn. Praktisk.
Han svarte én gang. Så ble det stille.
Det pinligste er at jeg aldri kom til selve spørsmålet. Jeg begynte med det jeg tydeligvis mente var avslappet småprat, som om jeg måtte varme ham opp før vi kunne gå løs på den internasjonale fordelingen av olympiadeltakere. Fra hans side kan det ha sett ut som klønete flørting. Jeg aner ikke hva han tenkte.
Nå er jeg 21, går på universitetet og liker en fyr av den helt vanlige grunnen at han er søt. En stund visste jeg ikke navnet hans. Da jeg fant det ut, ble to deler av livet mitt koblet sammen som hadde klart seg utmerket hver for seg.
Jeg vet at den gamle fremgangsmåten min var rar. Det jeg ikke vet, er om han husker meldingene, om han husker meg, eller om den korte samtalen gjorde noe inntrykk i det hele tatt.
Jeg har fortsatt lyst til å snakke med ham. Denne gangen slipper jeg i det minste å stille på vegne av en uavklart konflikt om fysikklag. Jeg er bare redd for at jeg knapt skal rekke å si hei før han husker den merkelige småpraten jeg aldri fikk forklart.
