Jeg er 37, hun er 36, og vi møttes på Hinge for litt over en måned siden. Vi har vært på fire dater, og når vi er sammen, føles alt lett: Vi har god kjemi, prater godt og viser hverandre fysisk nærhet. Det virker som om vi begge trives i selskapet til den andre. Etter den tredje daten overnattet jeg hos henne. Vi klinte, men hadde ikke sex.
Mellom datene er det langt stillere. Hun har aldri vært noen stor meldingssender, og tar sjelden initiativ til å skrive, spørre hvordan jeg har det eller foreslå at vi skal møtes. Når jeg tar kontakt, svarer hun hyggelig, men det kan gå flere timer – noen ganger nesten et døgn.
Hun har en krevende jobb og er inne i en særlig travel periode, så jeg prøver å ikke tolke hvert sent svar som et tegn på hvor dette bærer. Likevel merker jeg at jeg står for det meste av initiativet, planleggingen og det å vise interesse.
Etter den fjerde daten skrev jeg at jeg hadde hatt det hyggelig, at jeg likte å bli kjent med henne, og at jeg gjerne ville finne en dag vi kunne møtes igjen. Hun reagerte med et hjerte, men skrev ikke noe mer. Et hyggelig lite symbol. Ikke akkurat en avtale i kalenderen.
Hun har fortalt at hun ikke har vært i et forhold på over fem år. Kanskje hun liker å ta ting sakte, eller foretrekker å date på en mer selvstendig måte. Jeg trenger ikke meldinger hver dag eller stadige innsjekker. Jeg skulle bare gjerne kjent at hun tenker på meg iblant, eller selv får lyst til å foreslå at vi møtes.
Jeg liker henne oppriktig, men vil ikke gjøre fire–fem ukers dating til en alvorlig samtale. Samtidig har jeg ikke lyst til å fortsette å gjette på hva stillheten på telefonen betyr. Skal jeg gi det mer tid og se hvordan det utvikler seg, eller er det rimelig å si at litt mer gjensidighet ville gjort det lettere å tro at dette er på vei et sted?
