Dagen etter at vi hadde sex for første gang, sa hun at hun hadde ventet mer kjemi og nærhet. Hun sa også at hun ikke ville være komfortabel med å måtte øve sammen med meg. Likevel fortsatte hun å være kjærlig resten av turen. Hun koste med meg, holdt rundt armen min og kysset meg da vi sa ha det. Jeg dro hjem uten å vite hva det betydde for oss videre.
Jeg er 30, hun er 36, og vi hadde møttes i to måneder. Jeg følte at vi hadde fått god kontakt. Hun hadde vært tydelig på at hun ikke ville ha noe seriøst, og vi ble enige om å være venner som også skulle ha sex. Jeg hadde følelser for henne likevel. Vi ville altså ikke helt det samme, allerede før vi havnet i senga.
Helgeturen var romantisk, og alt hadde vært så fint. Så ble jeg nervøs. Jeg har lite erfaring, slet med å få til penetreringen og kom mye fortere enn jeg ønsket. Jeg hadde gledet meg til å dele dette med henne. Etterpå satt jeg i stedet med følelsen av å ha mislyktes. Det hun sa dagen etter, gjorde det vanskeligere å legge den følelsen fra meg.
Jeg vet at det er forskjell på å være uerfaren og å ikke være ønsket. Akkurat nå er det likevel vanskelig å holde de to tingene fra hverandre. Jeg ville at hun skulle ha det godt med meg. Når jeg vet at hun hadde håpet på mer, lurer jeg på om hun noen gang kjente den samme tiltrekningen som meg, eller om den første gangen forandret noe.
Jeg kan se for meg at nervene ville roet seg etter hvert som vi ble tryggere på hverandre. Men det er noe annet enn at hun faktisk har lyst til å prøve igjen. Det må vi være to om. Hun sa uttrykkelig at hun ikke ville være komfortabel med å øve med meg. At jeg håper kjemien kan komme, sier ingenting om hva hun ønsker.
Det er nærheten etterpå jeg ikke helt klarer å forstå. Det betydde mye at hun fortsatt ville være inntil meg. Jeg vil ikke avskrive det bare fordi samtalen gjorde vondt. Samtidig ga ikke avskjedskysset svar på om hun ville ha mer sex, møtes igjen eller fortsette slik vi hadde avtalt før turen. Hun kunne være varm mot meg uten at jeg dermed visste hvor vi sto.
For meg var dette heller aldri bare uforpliktende. Jeg hadde allerede følelser for henne. Da er det lett å se et nytt møte som en mulighet til å få alt på plass samtidig: bedre sex, interessen hennes og kontakten jeg er redd for å ha ødelagt. Men hun hadde sagt at hun ikke ønsket noe seriøst før noe av dette skjedde. Selv en mye bedre andre gang ville ikke i seg selv bety at hun ville ha et forhold.
Nå vet jeg ikke helt hvordan jeg skal ta kontakt. Å invitere henne ut og flørte som før kan være en ærlig måte å vise at jeg fortsatt liker henne på, så lenge jeg respekterer det hun har sagt. Men det kan også bli en måte å be om bekreftelse på uten å innrømme at det er det jeg trenger. Trekker jeg meg litt tilbake, får hun rom til å vise hva hun vil. Samtidig er jeg redd for at jeg bare trekker meg fordi jeg er flau. Jeg vil kunne være meg selv sammen med henne igjen. Jeg vet bare ikke hvordan hun ville tatt imot en ny invitasjon nå.
