Jeg er 26, og kjæresten min er 29. Vi har vært sammen i litt over ett år og bor langt fra hverandre, så vi får sjelden møttes. Når vi først er sammen, har vi det veldig fint. Vi har god kjemi, koser oss og krangler sjelden.
Det som har forandret seg, er hvordan vi snakker sammen når vi er hver for oss. De siste seks månedene har han gradvis trukket seg unna de seksuelle samtalene. Jeg tar initiativ eller sender et sexy bilde, og han svarer på en hyggelig måte. Men nesten med en gang skifter han tema.
Før kunne vi snakke skittent og sexte i timevis. Nå varer samtalen kanskje i 30 sekunder. Jeg har spurt om noe er galt, men han sier at ingenting har forandret seg. For meg er det tydelig at noe er annerledes.
Jeg mener ikke at han skylder meg seksuelle meldinger, og jeg vil ikke at han skal bli med på noe han ikke har lyst til. Jeg savner bare denne delen av forholdet vårt. Når jeg tar kontakt på den måten og samtalen fort tar slutt, føler jeg meg avvist. Det er vanskelig å la være å lure på om han fortsatt er tiltrukket av meg, selv om alt føles bra når vi er sammen.
Jeg vil ikke gjøre det slutt. Jeg er bare lei av å blottstille meg og føle at jeg blir avvist. Hvordan kan jeg snakke med ham om at jeg savner dette, uten at det føles som om jeg presser ham?
