Kjæresten min og jeg har vært sammen i omtrent seks måneder, og jeg har det så godt med ham at jeg begynner å kjenne meg klar for å ta neste steg. Han er min første kjæreste, og ingen av oss har hatt sex før. Nå føler jeg meg trygg og komfortabel nok til at jeg faktisk har lyst til at vi skal oppleve den første gangen sammen.
Men det å ha lyst har ikke plutselig gjort meg erfaren. Jeg kan det grunnleggende. Likevel er det langt fra å lese om noe til å være der med et annet menneske og lure på hva man skal gjøre med hendene, og om begge har det bra.
Det meste jeg vet, har jeg lest på nettet. Jeg ser egentlig ikke på porno, og jeg forventer ikke at alt skal gå som en nøye innøvd scene. Likevel dukker det stadig opp spørsmål som det grunnleggende ikke gir svar på.
Det er betryggende at han også er uerfaren. Jeg føler ikke at jeg kommer til å bli sammenlignet med noen som visste akkurat hva hun gjorde. Vi får finne ut av dette sammen. Samtidig betyr det jo at ingen av oss har erfaring å støtte seg på.
Jeg lurer særlig på hvordan han har det. Er menn like nervøse før den første gangen? Kanskje han går og tenker på hvordan han skal gjøre det godt for meg, mens jeg tenker akkurat det samme om ham.
Det er de små tingene jeg er nysgjerrig på. Ville han følt seg mer ønsket hvis jeg tok initiativ? Kunne mer kos og nærhet gjort det lettere å slappe av? Jeg vil kunne si hva jeg føler uten at hvert øyeblikk blir et spørsmål vi begge må finne riktig svar på.
Jeg har noen praktiske bekymringer også, særlig etter alt jeg har lest om at den første gangen kan gjøre vondt for kvinner. Det gjør meg engstelig, selv om jeg ikke forventer at alt skal gå knirkefritt. Jeg vet jo ikke ennå hvordan det vil kjennes for meg.
Vi har ikke kommet dit ennå. Akkurat nå er jeg både spent og nervøs. Dere som husker hvordan det var å være så uerfaren: Hva gjorde partneren deres, eller hva skulle dere ønske de hadde gjort, som fikk dere til å føle dere trygge og ønsket?
