Kjæresten min og jeg har vært sammen i litt over et år, og i det siste har jeg blitt usikker på hvordan jeg skal ta initiativ til sex. Jeg er 35, hun er 34, og vi er inne i en vanskelig periode som jeg ønsker at vi skal komme oss gjennom. Jeg elsker henne. Jeg vet bare ikke helt hvordan jeg skal gå fram nå.
Hun har sjelden tatt initiativ gjennom forholdet vårt. Det har ikke vært helt slik jeg skulle ønske, men jeg har lært meg å godta det. Vanligvis er det jeg som tar det første steget hvis vi skal ha sex.
Den siste måneden har hun oftere sagt nei enn ja når jeg har prøvd meg. Hun har mye stress på jobb, og jeg forstår at det kan gå ut over lysten. Jeg forventer ikke at hun skal kunne legge det fra seg bare fordi jeg har lyst.
Vi har snakket om det. Hun sier at hun ikke vil føle seg presset til å ha sex. Samtidig vil hun fortsatt at jeg skal ta initiativ.
Det er der jeg blir usikker. Jeg hører at hun ønsker at jeg skal fortsette å nærme meg henne, men jeg er redd for å skape nettopp det presset hun vil slippe. Jeg vil at hun skal kjenne at hun står helt fritt til å si nei. Samtidig merker jeg at jeg blir mer nølende for hver gang.
Det er også noe annet jeg ikke helt får til å stemme. Hun sier at hun aldri har vært særlig opptatt av sex. Tidlig i forholdet fortalte hun derimot at hun aldri hadde kjent så sterk lyst før. For meg høres det motstridende ut. Men kanskje jeg sammenligner hvordan hun vanligvis har det, med hvordan hun hadde det da vi nettopp var blitt sammen.
Jeg vender stadig tilbake til at jeg vil få dette til å fungere. Men det forteller meg ikke hva jeg skal gjøre neste gang jeg får lyst til å være nær henne. Skal jeg fortsette å ta initiativ, eller trekke meg litt tilbake? Og hvis vi fortsetter å stå så langt fra hverandre, når blir spørsmålet om hvordan vi kan løse dette, til et spørsmål om vi bør være sammen?
