En fiktiv fortelling.
Sarah hadde laget middag til to igjen. Mark kom sent hjem og svarte kort da hun spurte hvordan dagen hadde vært. Hun begynte å føle seg som den som holdt huset i gang, ikke som en person han var nysgjerrig på.
På kafeen møtte hun Jake. Han husket hva hun hadde fortalt sist, spurte videre og lo av kommentarene hennes. Samtalene ble et avbrekk hun gledet seg til. Snart så hun etter meldinger fra ham før hun hadde drukket opp morgenkaffen.
Det var ikke lenger bare hyggelig å møte noen. Hun begynte å holde møtene og forventningene skjult for Mark. Når han spurte om dagen hennes, hoppet hun over den delen hun helst ville fortelle om.
En følelse er ikke en ferdig beslutning
Sarahs ensomhet var virkelig. Oppmerksomheten fra Jake var behagelig. Ingen av delene gjorde hemmeligholdet til noe som bare skjedde med henne.
Hun visste heller ikke hvordan et hverdagsliv med Jake ville være. Han var den hun møtte over kaffe, uten regninger, dårlige dager og avtalene hun allerede hadde med en annen.
Hva ville hun faktisk gjøre?
Hun kunne ta opp avstanden med Mark og si hva hun trengte: mer interesse, tid sammen og et reelt svar på om han ønsket å arbeide med forholdet. Hun måtte også være ærlig om sine egne valg, uten å presentere Jake som en straff Mark hadde påført seg selv.
En slik samtale kunne ende med et nytt forsøk eller et brudd. Den var ingen garanti for den oppmerksomheten hun savnet. Men å fortsette to parallelle historier, der bare hun kjente begge, var også et valg.
Telefonen lyste igjen. Denne gangen måtte Sarah bestemme seg for mer enn hva hun skulle svare.
