Tilfeldigvis trofast: En vri på tilfeldighetene
I en vri som bare kan beskrives som en romantisk komedie som har havnet i feil sjanger, har vi et ektepar som faretruende vasser ut i utroskapens farvann. Vel, ikke av typen “forlokkende fremmed i en bakgate”, men mer av typen “oops, det var ikke meningen å sveipe til høyre på ektefellen min”
Møt Mike og Sally, et typisk par som kjeder seg og er fanget i et liv som minner om en sitcom som har mistet lattersporet. Hver fredag kveld er en episk kamp om hvilken strømmetjeneste de skal velge, og hver av dem forbereder seg på det uunngåelige spørsmålet: “Hva vil du se på?” Like spennende som å se maling tørke, legger de en vanvittig plan for å tenne den svake gnisten som en gang satte hjertene deres i brann – de vil søke spenning utenfor ekteskapet.
Fulle av overmot (og kanskje et snev av vrangforestillinger) støver de av seg de støvete dekknavnene sine og kaster seg ut i den spennende verdenen av nettdating. Mike blir “MaverickMike69” – som høres mer passende ut for en middelaldrende mann med en forkjærlighet for skinnjakker enn for en gift tobarnsfar – mens Sally forvandler seg til “SensualSally99”, og fremstiller seg selv som en sensuell vixen med en forkjærlighet for middager med levende lys, eller som hun uttrykker det, “alt annet enn Frozen II” på repeat.
På hver sin skjerm finner de to seg selv
På hver sin skjerm flørter de, sender frekke emojier og driver med lekne drillerier som ærlig talt får en fjerdeklassings notatbok til å se ut som Shakespeare. De planlegger frække sms-er og hemmelige møter med samme subtilitet som et nyttårsforsett den 2. januar. Forventningene stiger i takt med at de ivrig blir enige om å møtes på en sjarmerende liten restaurant kjent som “The Olive Garden of Forbidden Pleasures” Ja, det er like latterlig som det høres ut
Her kommer poenget: Den skjebnesvangre kvelden ankommer de begge til den samme restauranten, pent kledd i et forsøk på å lokke ektefellene sine inn i det de trodde var en hemmelig affære. Idet de ser hverandre i øynene over bordet, forvandles sjokket til en hjertelig latter som gir ekko på de lappeteppeaktige veggene med pinlig innrammede oljemalerier av oliven. De innser at de ikke trengte å søke spenning noe annet sted – de hadde kurtisert hverandre hele tiden!
De lener seg inn i denne skjebnens lunefulle vending. I stedet for å konfrontere spenningen ved sviket, omfavner de den. Hele kvelden forvandles til et livlig paradoks av romantisk komedie – omtrent som en middagsdate på en temarestaurant der tjeneren har på seg en kyllingdrakt. Pinlig, men likevel sjarmerende.
Når de deler historier om sine innbilte eskapader og de ville livene de ikke helt hadde levd, vekker de til live igjen magien som var forsvunnet under lag av hverdagsliv. “Hvem skulle trodd at jeg var en slik fangst?” Sier Sally og tar en slurk av vinen sin, som plutselig føles ganske potent i den dunkle stemningen.
Og slik, med en klype ironi, en dæsj humor og uten fysisk utroskap involvert, går de begge fra kvelden med en fornyet følelse av kjærlighet (og muligens en dypere forståelse for Olive Garden-brødpinner).
Så, kjære lesere, hvis dere noen gang kjeder dere i et forhold, bør dere kanskje vurdere å revitalisere det – ikke gjennom hemmelige forbindelser, men ved ganske enkelt å gjenoppdage hverandre. Bare pass på at hvis dere bestemmer dere for å være litt ville på nettet, bør dere sjekke kalenderen deres først, slik at dere unngår pinlig overlapping av de hemmelige møtene deres. Tross alt er det ingenting som sier “romantisk katastrofe” som å være utro mot sin egen ektefelle ved et uhell